Er utdanning en boble?

«Ingenting er sikrere å investere i enn utdanning». Nettopp en slik tro på at noe lønner seg i seg selv, er grunnlaget for en finansiell boble.

Det oppstår bobler i økonomien når noe er systematisk overvurdert. Dotcom-boblen sprakk ved årtusenskiftet, og den amerikanske boligboblen sprakk i 2008. Er det noe «alle» tror nå, så er det at utdanning er lønnsomt.

I USA betaler de fleste foreldre utdanningen til sine barn, både ved penger direkte til universitetet, men også oppholdsutgifter.

Nå setter flere spørsmålstegn ved om det er lurt, som i denne artikkelen i The Pelican Post, der illustrasjonen over er hentet fra. Universitetspengene har steget uforholdsmessig mye mer enn konsumprisindeksen.

«Consumers who have questioned whether it is worth spending $1,000 a square foot for a home are now asking whether it is worth spending $1,000 a week to send their kids to college. There is a growing sense among the public that higher education might be overpriced and under- delivering,» skrev Joseph Marr Cronin og Howard E. Horton i The Chronicle of higher education i 2009.

Her i Norge er høstsemesteret i gang igjen på universiteter og høyskoler. Titusenvis av ungdommer studerer, i trygg forvissing om at utdanning i dag vil lønne seg på sikt. Blir de lurt?

I 1992 studerte 22 prosent av befolkningen mellom 19 og 24 år på et universitet eller høyskole. I 2010, 18 år senere, er tallet 31 prosent ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Hvor fornuftig er det egentlig, at folk i sin beste alder holdes ute av produktivt arbeid? «Jo større og mer kompleks utdanningssektoren blir, jo mindre tydelig er bidraget til produktiviteten», skriver Alison Wolf i boka «Does Education Matter».

Likevel er forskjellen stor mellom USA og Norge: I Norge er utdanning gratis ved de aller fleste studiesteder og staten bidrar ved stipend og billig lån i Statens lånekasse. Det er altså samfunnet som taper på overinvestering i utdanning, ikke den enkelte.

Dessuten har vi et arbeidsmarked som absorberer de fleste, også de mange som studerer fag uten særlig opplagt nytteverdi. En medieviter kan ha det økonomisk helt greit som som kundebehandler på et callsenter. Og lønnsforskjellen på kundebehandleren og professoren er mindre enn i de fleste andre land.

Men fordi det økonomiske tapet ved utdanning ikke rammer den enkelte, kan det også ta lengre tid før vi oppdager at ikke all utdanning er nyttig.

Ifølge en britisk undersøkelse, referert av Jon Hustad i Dag og Tid, er det grunnleggende kunnskaper i språk og matte som gir et samfunn avkastning, ikke lange universitetsstudier av alle mulige slag. Høyere krav til, og høyere lønn til lærere i grunnskolen, er altså mer fornuftig enn flere universitetsstudenter.

Det kan det ta tid før vi oppdager. Nettopp fordi det er samfunnet som tar tapet i Norge, ikke den enkelte, som i USA.

Artikkelen er en bearbeidet og oppdatert versjon av en tilsvarende sak i E24  19.september 2011.

hits