hits

Sigrid: Trøst i sorgen

kommentarer
Onsdag kveld møttes de som hadde vært med i letingen etter Sigrid Giskegjerde Schjetne. Familiens talsmann og koordinator i letingen,  Bengt Eriksen framførte en takk fra foreldrene.

Hanne Kristin Rohde og Bengt Eriksen i går kveld, onsdag.

"Dere har holdt motet vårt oppe og vært en uvurderlig støtte i denne blytunge marsjen," sa Bengt Eriksen, på vegne av familien til Sigrid.

Politiinspektør Hanne Kristin Rohde, sto ved siden av ham. Hennes folk hadde løst saken, i hvert fall så langt at Sigrid er funnet, og to menn siktet for drapet.

I sorgen over Sigrid står bildet av Bengt Eriksen og Hanne Kristin Rohde igjen som symbolet på at samfunnet fungerer. Den ene av dem representerer statsmakten ved politiet. Den andre representerer det sivile samfunn, altså venner, naboer og alle andre som faktisk bryr seg.

Når tragedien rammer en familie, må både statsmakten og det sivile samfunn fylle sine oppgaver. Det skjer ikke alltid.

Etter 22. juli vet vi nå at politiet sviktet sin oppgave i å beskytte ungdommene på Utøya. Det sivile samfunn derimot, fungerte. Ikke bare ved campinggjestene som rykket ut, men også ved de mange som gikk i rosetog. Folk brydde seg, både da det gjaldt og i sorgen etterpå.

Husker du ungjenta Faiza Ashraf? Vi så stadig ansiktet hennes på skjermen vinteren 2010. Hun var savnet i mer enn tre uker før hun ble funnet død i et skogholt i Asker.

To menn er ble senere dømt for bortføring og drap. Politiet gjorde jobben sin i Faiza-saken, mens det sivile samfunnet sviktet. Før Faiza ble funnet ble familien hennes mistenkeliggjort i pressen. Det sivile samfunn gav dem ikke støtte, men en ekstra tung bør under deres blytunge marsj.

Tre saker, så ulike, men alle handler om unge mennesker som mistet livet på en særlig grusom måte. Og de viser også hvor viktig det er å skille mellom politiets arbeid på den ene siden, og det sivile samfunn på den andre.

Hvorfor er dette skillet så viktig? I alle forsvinningssaker og i etterforskning av drap må det stilles svært ubehagelige spørsmål. Politiet må ettergå både livet til den savnede selv og stille spørsmål som oppleves invaderende og mistenkeliggjørende for de nærmeste. Men nettopp ved å vite at politiet fungerer og snur alle steiner, kan det sivilie samfunn gjøre sin oppgave, som er å hjelpe og støtte de som er igjen.

Hanne Kristin Rohde takket også de fremmøtte i går kveld. Hun sa at saken hadde vist at en stor frivillig leteaksjon faktisk kunne kombineres med en bred politietterforskning. Trolig var det mulig fordi de sivile, ledet av Bengt Eriksen, forsto sin rolle, altså hva de skulle gjøre og hva de skulle overlate til politiet å gjøre.

Fra folkemøtet i går kveld, onsdag. Politiet og familien, ved Bengt Eriksen, takker de fremmøtte.

Det vi lærte av Sigrid-saken, så langt, er at det går faktisk an at både politiet og det sivile samfunn gjør det de skal. Det er en trøst, også i sorgen over Sigrid. Og noe å strekke seg etter, når tragedien rammer igjen.

Ønsker du å kommentere denne saken? Bli tilhenger på Facebook-siden min og diskuter der, den finner du her: Elin på Facebook