hits

Borger vs. Staten: 1-0

kommentarer
Mandag kom dommen i erstatningssaken Alf Harald Tveitens dødsbo anla mot staten. Tveitens familie vant på alle punkter, og staten ble idømt en samlet erstatning på mer enn tre millioner kroner.

Rollag kommune. Foto: Rollag kommune.

Tveiten var 52 år gammel og lensmann i Rollag kommune da han ble dømt til seks måneders fengsel for grovt underslag i 1995. Han sonet aldri straffen, men ble fradømt sin stilling og var arbeidsufør resten av livet.

Han prøvde uten opphold å få saken opp igjen, da han mente han var uskyldig. I 2008 fikk han kreft. Han lå i koma på Buskerud sykehus da Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker endelig gav ham medhold i at saken skulle gjenopptas. Dagen etter, 7. juni 2008, døde Alf Harald Tveiten.

Høyesterett og Agder Lagmannsrett påskyndet saksbehandlingen, og dagen før begravelsen ble Tveiten frifunnet i saken fra 1995. Fordi han døde fem dager før dommen falt mente staten at han ikke kunne få oppreisning. Et økonomisk tap angår arvingene, et tap av livskvalitet kan bare gjelde den personen som lider et slikt tap. Hvis man er man død så er tapet av livskvalitet umulig å erstatte.

Dommen i Oslo tingrett 1. oktober er interessant av minst tre grunner:

a) Retten skjærer tvers igjennom statens argument om at døde ikke kan få oppreisning. Staten er dømt til å betale Tveitens arvinger to millioner kroner i - nettopp - oppreisning.

b) To millioner kroner er også et høyt beløp som oppreisning betraktet, tatt i betraktning av at Tveiten aldri satt i fengsel som følge av den første, gale dommen.

c) Retten gir også Tveitens familie fullt medhold i beregningen av "avsavnsrente". Dette gjelder den delen av erstatningen som ikke er oppreisning.

Oslo tingrett. Foto: Statsbygg

Dette med "avsavnsrente" er ganske teknisk-juridiske saker, og handler om hvordan tapet av likviditet på ett tidspunkt skal berettige erstatning på et senere tidspunkt. Dette punktet er alene nok til at staten kan finne på å anke saken.

For ikke-jurister er det mest iøyenfallende oppreisnings-beløpet. Tradisjonelt har det vært lave erstatningsbeløp for "tort og svie" i norsk rett. Men kanskje er det en utvikling mot høyere beløp i erstatninger som gjelder omdømme og livskvalitet.

Oslo Tingrett dømte for eksempel Dagbladet til å betale en million kroner i erstatning til Erik Schjenken i den såkalte ambulansesaken. Erstatningen gjaldt ærekrenkelser, også et forhold som ikke er direkte økonomisk tap. Dagbladet anket dommen, og den kommer trolig for lagmannsretten kommende vinter.

Hos regjeringsadvokaten vurderer de trolig nå om Tveiten-saken skal ankes.

Det som taler mot en anke er de rent menneskelige forhold. Det har gått svært lang tid fra Tveiten ble uriktig dømt til dommen ble omgjort, og det var somling nettopp hos staten som førte til at Tveiten ikke fikk oppleve sin egen frifinnelse.

Til gjengjeld kan det være at hensynet til andre, kommende saker gjør at saken bør ankes. Kanskje det rett og slett trengs rettspraksis på dette intrikate området som gjelder avsavnsrente, for eksempel.

Jeg håper at staten ikke anker saker. En tingrettsdom har begrenset prejudikatsverdi, som juristene sier. Det betyr at denne dommen ikke får så store konsekvenser for andre rettssaker som likner. Det betyr at staten burde kunne koste på seg at dommen blir stående, av hensyn til Alf Harald Tveitens familie.

Vil du lese dommen? Jeg har lagt den inn her.