hits

Massemord? Mammas skyld!

kommentarer
Det måtte komme. En litteraturviter som hevder at 22. juli er mors feil. Breiviks mor var ingen god mor, ifølge boka En norsk tragedie av Aage Storm Borchgrevink, derfor blir barnet massemorder.

Pressen har latt være å publisere detaljer om terroristens barndom fordi det vil ramme en uskyldig tredjepart, blant dem moren. Men der VG følger noen alminnelige normer for presseskikk, der kaster forlaget Gyldendal alle hemninger. De lar en litteraturviter komme med ren spekulativ synsing om årsaksforholdet mellom vond barndom og massemord.

I vår kultur er det lang tradisjon for å skylde på mor når noe går galt. På 50-tallet var det for eksempel  rådende teori blant psykiatere at "kalde, intellektuelle mødre" gjorde barna til autister. Min egen mor var så uheldig å ha en magistergrad i pedagogikk, hun var altså intellektuell. Da hun fikk en psykisk utviklingshemmet sønn med autistiske trekk passet teorien som fot i hose.

En slik forklaring for psykisk utviklingshemning framstår i dag som direkte lattervekkende. Men det var neppe særlig moro for de mødrene det rammet den gangen.

Autisme-teorien havnet på historiens skraphaug, men mor er fortsatt hovedskurken i en rekke forklaringsmodeller om det som kan gå galt i et menneskes liv.

At psykiatrien er full av spekulasjoner, forkledt som vitenskap, er altså ikke noe nytt. Psykologene har en utdanning som er mer egnet til å forstå menneskesinnet enn psykiaterenes lille tilleggsutdannig til det ordinære medisinstudiet. Men også innen psykologien er det en rekke ulike forklaringsmodeller. Mens noen psykologer fortsatt mener mor har skylda for det meste, vil andre henvise til genetikk og medfødte personlighetstrekk.

Det kan hende Breivik hadde en jævlig barndom, og det kan hende han ble utsatt for en syk mor og at hun burde mistet omsorgen for ham. Alt dette kan være tilfelle. Det er alt for mange barn som blir utsatt for omsorgssvikt, også i Norge. Men bare ett av disse barna endte som massemorder.