hits

Vågå-saken: Hva skal vi tro?

kommentarer
Tirsdag starter rettssaken mot Rune Øygard i Sør-Gudbrandsdal tingrett. Det er en av årets mest "relateable" nyhetssaker. Alle kan relatere seg til den, altså tenke seg selv inn i saken.

Rune Øygard. Foto: Tore Meek, Scanpix

Hver eneste mann som har lest om Rune Øygard har tenkt: Ville jeg delt hotellrom med en 15-årig jente som jeg ikke var i familie med? Og hver eneste jente har tenkt: Ville jeg sendt og mottatt 50 sms om dagen av en gammel fyr på femti?

De fleste middelaldrende menn ville unngått dobbelseng med en 15-årig jente. Selv med 100 prosent kontroll på sin egen atferd ville de unngått det, fordi de ville vært redd for hva andre ville tenkt og trodd om situasjonen.

Og å sende 50 sms-er fram og tilbake på en dag... sånt gjør bare folk som er nyforelsket. Selv de mest engstelige mødre sender ikke mer enn ti sms i løpet av en dag til tenåringen.

Tja... med mindre det er en handleliste, en sånn: "Husk ketchup" "Har vi melk?" "Ja. Men ikke surkål!". Da kan det jo bli ganske mange. Nettopp slike konkrete sammenlikninger gjør vi oss, om de helt nære hverdagshendelsene: Hvor mange sms er mulig i løpet av en dag?

Øygards advokat Mette Yvonne Larsen. Foto: Chris Kyllingmark

Og dette er bare begynnelsen. Det er satt av fire uker til rettssaken og pressen henger på. I ukene som kommer vil den jevne mann sammenlikne Rune Øygards forklaring med sin egen, for på den måten vurdere Øygards troverdighet. Og hver eneste gifte kvinne vil tenke, "ja men det der ville da aldri mannen min gjort" når Øygard skal forklare sin atferd som uskyldig og normal.

Men selv om både hotellovernattingene og sms-aktiviteten er uvanlig, så kan uvanlige situasjoner oppstå uten at det er noe galt i det. Spesielle omstendigheter krever spesielle ting. Kanskje Rune Øygard hadde uskyldige, til og med svært aktverdige grunner til å opptre slik han gjorde.

Eller kanskje han bare var dønn forelsket, uten å røre henne overhodet? Forelskelse er jo ikke forbudt. Bare veldig, veldig pinlig. Se, der løper spekulasjonene av gårde i hodet mitt igjen.

Nettopp mangelen på tekniske bevis kombinert med voldsom pressedekning, åpner opp for uhemmet spekulasjon. Lørdag fikk vi vite at den fornærmede jenta og hennes familie tidligere har anklaget to lærere for seksuelle tilnærmelser. De vil vitne mot henne i rettssaken.

Gjør det henne mindre troverdig? Selvfølgelig. Eller ikke. Inspirert av alt fra gode romaner, psykodynamisk teori og egne ungdomserfaringer kan jeg bla opp flere mulige grunner til at dette gjør henne mer troverdig, like mye som mindre troverdig.

For dette er sakens tragiske tilleggselement. At den er så fordømt inspirerende for alle oss sladrekjerringer av begge kjønn.

Jentas bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdal. Foto: Tore Meek, Scanpix

Det er ikke en eneste mulig god utgang i denne saken. En korrekt, fellende dom mot Øygard er tragisk for ham og hans familie. En korrekt frifinnelse vil avsløre en ung kvinne i et nettverk av egne løgner. En gal, fellende dom er absolutt mulig, og enda mer tragisk for Rune Øygard. En gal frifinnelse vil være en enorm belastning for en kvinne som har vært utsatt for grove overgrep.

Uansett utfall er de er begge ofre for vår nysgjerrighet. Nysgjerrigheten er grenseløs fordi saken er så "relateable". Samtidig som den er voldsom i sine proposjoner.

For tiltalens første punkt er samleie med barn under 14 år. Og vi snakker om en tiltale. Ikke en mistanke, ikke en siktelse, men tiltale.

Når påtalemyndighetene tar ut tiltale, betyr det at de mener de har bevis nok til en dom. Dette får noen av de andre sex&politikk-skandalene til å virke som tøysete  nachspiel. Denne saken er alvor.