hits

Kontradiksjonens nødvendige helvete

kommentarer
I dag, torsdag morgen, startet med at Rune Øygard flyttet seg så jenta slipper å se ham når hun forklarer seg. Det burde skjedd tidligere. Rune Øygards stirring, hoderisting og oppgitte smil kunne fått hvem som helst til å begynne å gråte.

Onsdag kveld tok jeg en ringerunde til dommer-bekjente for å lufte egne tanker: Er denne jenta tjent med en rettssak, selv om alt hun sier er sant? Det er et vondt spørsmål fordi det dypest sett handler om det er mulig å håndheve loven om seksuell lavalder uten å skade de unge som er berørt.

Og en dommervenn kom med følgende presise svar til mine tanker: Det er et uløselig problem å kombinere vern av mindreårige med en ryddig kontradiktorisk prosess i retten.

Ordførerens forsvarer, Mette Yvonne Larsen, sa i sitt innledningsforedrag tirsdag: Det handler ikke om hvem dere skal tro på, men at dere skal være helt sikre på at èn versjon er riktig.

Det skal altså være hevet over enhver rimelig tvil at den tiltalte er skyldig, dersom han skal dømmes. Og da er det forsvarerens jobb å stille de ubehagelige spørsmålene, og å bore metodisk i de detaljene som kan svekke jentas forklaring.

I denne saken er det mange tvil når man kommer til de konkrete detaljene. Og hvilken ungdom vil huske nøyaktig hvor de dro med hvem nøyaktig for flere år siden? Man endrer seg så fort i den alderen, og de færreste tenåringer har elektronisk kalender de kan bla tilbake i.

Hennes troverdighet svekkes ved historiene om moren som kontaktet skolen på grunn av angivelig sexfikserte lærere. Kan jenta ha løyet om sex for å slippe unna et umenneskelig krysspress fra de voksne i livet hennes? Det er forsvarerens jobb å åpne for muligheten.

En straffesak avgjøres ikke på "face value" altså på hvem som virker mest troverdig og sympatisk. En straffesak avgjøres ved å gå inn i detaljene og se om beviskravene holder. Det er derfor Mette Yvonne Larsen borer i detaljer.

Hadde det vært min datter og jeg hadde visst hva en slik rettssak innebar, så hadde jeg sagt: "Drit i den dusten av en ordfører. Glem ham. Hvis han fortsetter å følge etter deg skal jeg nok få stoppet ham. Nå skal du dra på turer og fester med jevnaldrende og ha det gøy." Og det hadde jeg gjort selv om jeg var overbevist om mannens skyld i sexovergrepene.

For å sitere min dommervenn i går: "Mange undervurderer hvor belastende en rettssak blir i slike saker."

Det kunne jeg sagt, ja. Jentas familie har en annen type nettverk og kompetanse, og så på politianmeldelse som det beste vernet av datteren. Når man ser henne i retten i dag, kan man lure på om det er en riktig vurdering.

Men hvis svaret er at det vil skade henne å gå gjennom rettssaken, uansett utfall av den, da er det også umulig å håndheve loven om seksuell lavalder. Det er det store dilemmaet.

Les min forrige kommentar Jentas forklaring og kommentaren Vågå-saken, hva skal vi tro?