Senterpartiet: Rett utfor

Senterpartiet har valgt en leder som med jevne mellomrom skjeller ut folk i all offentlighet.

De som er konspiratorisk anlagt mener at konflikten i Senterpartiet kun handler om politikk. De som er psykologisk orientert, mener det kun handler om lederstil. Men selvfølgelig handler det om begge deler.

Senterpartiets høyre- og venstrefløy er så ulike at man skulle tro det var politikere fra ulike partier. Mens Ola Borten Moe fremstår som en bygdevennlig høyremann, fremstår Liv Signe Navarsete en bygdevennlig AP-kvinne. Så ulike politiske grunnsyn er vanskelig å leve med.

Der Navarsete står for den grønne velferdssosialismen, der står Borten Moe (og Sandra Borch) for den kapitalismevennlige agrarnasjonalismen.

Var dette klin umulig å forstå? Nerdene kan gå til denne bloggposten for en forklaring på uttrykket kapitalistvennlig agrarnasjonalist. Dere andre kan trygt lese videre:

Så langt om politikken og over til person: Liv Signe Navarsete eksploderer for et godt ord og skiller seg dermed ut fra norske ledere flest. Skandinaver er nemlig konfliktsky. "Unnvikende" er vårt mest vanlige personlighetsavvik ifølge professor i psykologi Svenn Torgersen. Vår demokratiske lederstil er forsiden av denne medaljen. Overfølsomhet overfor sinte personer er baksiden av den samme medaljem.

Man får sjelden alle gode egenskaper inn i samme person. Den såkalte "trekkteoriene" innen personlighetspsykoloigen dokumenterer hvordan personlighetstrekk gjerne kommer i bunter. En som har positive trekk som høyt engasjement og høyt generelt energinivå har ofte tilsvarendde negative: Lavt tenningspunkt og kraftige sinneutbrudd.

I boka "Lederboka, hodejegerenes beste tips" (2008, utsolgt fra forlaget) går jeg inn for de kloke og rolige lederne i toppledelse, selv om de kan fremstå som litt daffe og lite spennende. De dynamiske og karismatiske er uunnværlige i enhver organisasjon, men gjerne på nivå to.

Trekkteorien, at disse egenskapene ofte kommer buntvis, er dokumenterte vitenskapelige funn. Hvilken type som er best som toppleder er det forsket mye på, men her er resultatene motstridende. At "Navarsete-typen" (dynamisk men eksplosiv) oftest er best som toer, mens "Borten Moe-typen" (klok, men daff) er en god toppledertype er derfor min personlige vurdering, og din vurdering som leser er like god som min.

Det beste for Senterpartiet hadde uansett vært å ha hatt et lederskikt med flere typer personlighet, men med samme type politikk. Men med ên type lederstil og flere typer politikk kan det bare gå videre utfor.

Les Anders Todal Jenssens kloke refleksjoner om Navarsetes sinne og hvorfor partiet krymper.

hits