hits

Forsvaret: Best på terror

kommentarer
Hva skjer med mennesker i kriser? Amerikanske offiserer sier det slik: One doesn`t rise to the occasion, one sinks to the level of training. 22. juli viste det seg at "the level of training" i norsk justisvesen var sørgelig lavt.

I forrige uke ble intervjuene med bakgrunnskildene for 22.juli-kommisjonen frigitt. Hadde ikke bakgrunnen vært så dyster, hadde de framstått som nesten komiske.

Professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary. Foto: Trygve Mellvang-Berg, Scanpix.

For alle skylder på alle og sparker i alle retninger. Politikerne skylder på byråkrater og byråkrater skylder på politikere. Politi- og justistoppene, de som skulle hatt ekspertisen, var totalt desorientert da det smalt.

Felles for de beredskapsansvarlige er følgende: De hadde ikke trent på en slik situasjon. Hvorfor ikke? Trolig fordi de aldri trodde at en terroraksjon kom til å skje, til tross for at PST hadde advart gang på gang. De var rett og slett ikke i stand til å se det for seg.

Trening og beredskap er det eneste som kan forbedre reaksjonsmønsteret når katastrofen inntreffer, skriver Aage Storm Borchgrevink i boka En norsk tragedie. Han siterer amerikanske offiserer: One doesn`t rise to the occasion, one sinks to the level of training.

Og nå, ett og et kvart år etter 22. juli har risikoen for terrorangrep i Norge aldri vært større, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Forsvarets Etterretningsteneste (E-tjenesten). Vi er fortsatt like uforbredt.

Den som har oppsummert tristessen best er Marie Simonsen i Dagbladet. Hun skriver: "Alexandra Bech Gjørv var hensynsfull da hun sa at myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. At de sviktet, antyder at evnen var der."

Stein Ørnhøi. Foto: Ned Alley

Og hvor går vi så herfra? Hele justissektoren, fra nederste politimann, via politidirektøren til justisministeren virker totalt ubehjelpelig. Grete Faremo skal "rydde opp", men det er ingenting ved henne som politiker som tilsier at hun kommer til å klare det.

Gi forsvaret oppgaven i å forsvare innbyggerene mot terror, skrev Janne Haaland Matlary og Stein Ørnhøi i Dagens Næringsliv tirsdag 25. oktober. De er begge medlemmer i UDs sikkerhetspolitiske utvalg.

Flere har argumentert for dette tidligere, men da med utgangspunkt i at grensene mellom krig og terror blir stadig mer flytende, både i trusselbildet mot Norge og i internasjonalt mer urolige områder. Matlary og Ørnhøi trekker fram viktige tilleggsmomenter: Forsvaret har kompetansen og ustyret politiet mangler.

Og i motsetning til politiet er forsvaret enda ikke kompromittert. Det er jo noe. Men det viktigste er nøkkelordet trening. Forsvaret trener på angrep, hver eneste dag. Og ikke bare trener, de har folk med erfaring i skarpe oppdrag i et helt annet omfang enn de de (heldigvis) noengang får i politistyrken.

One doesn`t rise to the occasion. One sinks to the level of training. Og i forsvaret er det nivået betydelig høyere enn i politiet.