Ikke stol på Dagsrevyen

Flere kilder bekrefter at det var heftige diskusjoner i Dagsrevy-redaksjonen om romfolk-reportasjen før den ble sendt. Den gode nyheten er altså at fornuftige folk i redaksjonen protesterte. Den dårlige nyheten er at de ikke ble hørt. Reportasjen ble jo sendt, uten at det ble opplyst at kvinnen var dømt for sex-salg av sitt eget barn. Hun fikk ti tusen euro for at den elveårige jenta ble voldtatt.

Siste: NRK beklager skikkelig

Jeg tok altså feil da jeg skrev lørdag at de neppe kunne ha lest dommen før de sendte reportasjen. De som laget saken hadde lest dommen. Og møtt mange protester internt fordi de underslo innholdet i den. Dagsrevyen villedet oss bevisst. Det gjør jo ikke akkurat saken bedre.

Les saken: Dagsrevyens forsvar av romfolk

NRKs redaksjonsleder Ole Evind Henden sier , ifølge fagbladet Journalisten, at hensikten med reportasjen var å sette søkelys på det prinsipielle: "Den gikk inn i det vi har kjent til i mange år med at romfolk reiser rundt med barn og selger smykker. Så er det jo et interessant spørsmål om det at barna deltar i dette og eventuell kriminell virksomhet rammes av menneskehandelparagrafen."

Nina Owing presenterer Romfolk-saken

Javel. Det er selvfølgelig et interessant akademisk spørsmål. Problemet er at de i farten hopper bukk over helt sentrale journalistiske prinsipper: At det vesentlige i en sak skal fram. Det er ikke første gang Dagsrevyen firer på journalistiske krav.

I Veidekke-saken skjedde noe av det samme. Her siterer jeg Bernt Olufsen, tidligere mangeårig sjefredaktør i VG om den saken i juni 2011:

Den 25. januar gikk Dagsrevyen på luften med et av de lengste nyhetsinnslagene jeg hadde sett i den kanalen på lang tid. I avslørende ordelag og med velkjent Brennpunkt-dramaturgi ble det gjennom 12 minutter og åtte sekunder avdekket at Veidekke i en årrekke drev omfattende ulovlig prissamarbeid om asfalteringsoppdragene i Midt-Norge. (…)I løpet av 14 dager kringkastet NRK 15 TV-reportasjer, to radioinnslag og 29 nettsaker om Veidekke-skandalen.

Det som ikke ble sagt i Dagsrevyen var at NRKs hovedkilde, Odin Kringen, ikke var en varsler, men tvert i mot selve skurken og den som hadde vært drivende kraft i ulovlighetene og fått sparken for det. Og at selskapet selv, et helt år før Dagsrevyreportasjen, selv hadde meldt fra til Konkurransetilsynet og bedt om å bli etterforsket. Kringen hadde tapt sin sak (om avskjeden) mot Veidekke i to rettsinstanser, og Lagretten slo fast at han hadde drevet ren utpressing mot selskapet. Veidekke klaget Dagsrevysaken inn for Pressens Faglige utvalg, men NRK ble ikke felt i PFU på Veidekke-saken.

"Det er greit nok." skrev jeg i E24. "Men som alminnelig seer blir jeg ikke ferdig med saken. Fordi jeg forventer mer av NRK enn at de klarer å la være å bryte pressens interne justisregler. Nettopp Dagsrevyen, av alle redaksjoner, har råd til å lage skikkelig TV."

I 2011 fikk NRK mer enn 4,7 milliarder kroner i lisensinntekt fra seerne, trolig ble det noe mer i fjor. Det sier noe om hvilket enormt privilegium NRK har, i forhold til andre medier. Vi har rett til å stille krav om gode reportasjer. Og for en statskanal må det etter min mening være balanserte reportasjer der faktum ikke bare er sjekket, men også presentert slik at bildet blir mest mulig fullstendig. Det er her det svikter for Dagsrevyredaksjonen.

Fra Dagsrevyens reportasje

Jeg har tråkket ut og inn av NRK-huset (som intervjuobjekt) siden 2004 og har blitt kjent med en rekke folk der. Det er gode journalister og dårlige journalister her i verden. Og i NRK er det veldig mange gode.

Problemet er at de gode journalistene, de som er trofaste mot de journalistiske idealene, de taper kampen om hvordan sakene skal presenteres. Det må være et lederproblem, og bare et lederproblem.

Etter heftige diskusjoner i redaksjonen om romfolk-saken, der alle var kjent med dommens innhold, trumfet noen gjennom en gal beslutning. Hvem var det? Får det noen konsekvenser? Noen, trolig en mellomleder valgte at vi som seere ikke skule få vite hva kvinnen var dømt for.

Dagsrevy-redaksjonen glemmer at vi lever i et åpent samfunn, der enhver interessert idiot, som undertegnede, kan ringe domstolene og få tak i dommene i saken. For ikke å snakke om den nye åpenheten på nettet.

Så hvorfor skal vi da se på Dagsrevyen? Fordi vi er vant til at NRK er til å stole på. NRK har arvet vår tillit gjennom en lang historie. Tilliten fra det norske folk er NRKs seer-kontrakt og dermed deres kapital. Som de nå skusler vekk.

I mars 2010 sendte Lørdagsrevyen en reportasje om tatere, der voldsom dramaturgi gav inntrykk av at taterne ble sterilisert, lobotomert og fratatt barna sine i Norge fordi de var tatere, at det altså var rasemessig motivert. De var et "fantefolk som ikke skulle få formere seg", sa reporteren." Men som frilansjournalist Terje Carlsen skrev i fagbladet Journalisten:

Det finnes i dag ikke noe forskningsmessig grunnlag for å hevde at noe sånt skjedde på rasemessige grunnlag. Tiltak mot tatere var i all hovedsak sosialt begrunnede. Han klaget saken inn for Pressens faglige utvalg. Carlsen beskriver hva som skjedde i utvalget:

Pressens Faglige Utvalg valgte i møte 27. mai ikke å ta stilling til om undertegnede har påvist feil eller usannheter i NRK Lørdagsrevyens virkelighetsfremstilling i strid med god presseskikk. Utvalget skriver: «Utvalget har ikke grunnlag for å avvise at klageren har funnet feil i NRKs framstilling». Med andre ord sier de at de ikke har giddet å sette seg inn i kunnskapsgrunnlaget for klagen. Da gjør de det lett for NRK å slakke på kravene til sann nyhetsinformasjon.

Saken om romfolket lørdag 12. januar er bare en av mange, der den redelige journalistikken taper. Redaksjonens ønske om sterk dramaturgi (tatersaken), å virke som man avslører noe (Veidekke-saken) eller å vri på faktum for å få fram en prinsipiell diskusjon (Romfolk-saken) handler egentlig bare om det samme. Det stilles ikke krav til sann nyhetsinformasjon der vesentlige punkter kommer fram, og er korrekte.

Det har statskanalen vår ikke råd til. For NRKs kapitalgrunnlag er ikke lisensen. Kapitalgrunnlaget er seernes tillit. Den dagen tilliten forsvinner kan ikke heller lisensen forsvares.

 

 

hits