Norge må hjelpe Bhatti

"Vi har fått mange henvendelser fra nordmenn i utlandet som reagerer på manglende oppfølging når de kommer i skade for å smugle narkotika, drepe eller voldta lokalbefolkningen, sier førstekonsulent Bjørnar Brandtzæg i UD."

Arfan Bhatti. Foto: Scanpix

Vel, han sa ikke det. Dette er et sitat fra morostedet 5080. Deres klassiker "UD tilbyr oppblåsbar velfedststat til norske turister i utlandet" gikk som en farsott nettopp internt i UD, der de ansatte kan bli veldig lei av nordmenn som forventer at staten skal rydde opp når de "kommer i skade for" å være tvers i gjennom kriminelle.

Men at vi kan le av den generelle holdningen, så skal vi ikke le av folk som er savnet. Også de vi ikke kan fordra er våre landsmenn. Det siste døgnet har jeg lest litt for mange gøyale tweets og Facebook-oppdateringer om Arfan Bhatti. Om hvor fint det er hvis han er død. Og om hvor lite folk bryr seg. Det er respektløst overfor hans familie.

Arfan Bhatti har altså vært savnet i de nordvestlige områdene (trolig) i Pakistan et sted, og familien meldte onsdag kveld fra til UD at de var urolige for ham. Så hva kan UD gjøre? Nettavisen skriver om det i denne saken: Dette har Bhatti krav på i hjelp fra Norge.

Men om vi ikke bør vitse om Arfan Bhatti nå, så kan vi gjerne vitse litt om Ubaydullah Hussein, som nå hyler om at den norske staten skal rykke ut og hjelpe Arfan Bhatti. Det er komisk, slik det ofte er komisk når folk først er grunnleggende uansvarlige, og så forventer at andre skal rydde for dem.

Men nettstedet Vepsen setter det hele på riktig plass: "Grunnen til at norske myndigheter bør bruke krefter på å finne ut hvor Arfan Bhatti er, er en helt annet enn at Ubaydullah Hussein skriker om hjelp fra staten.

Grunnen til at myndighetene bør forsøke å finne Bhatti er at (...) vi skal bevise at rettsstaten og demokratiet er overlegne.

Det viktigste prinsippet i en rettsstat er nemlig likhet for loven. Den norske stat skal dømme oss likt for like forbrytelser, den skal sikre oss like rettigheter og den skal ivareta disse rettighetene på samme måte overfor alle innbyggere."

Nettstedet Vepsen skriver videre, morsomt og treffende at:

Ubaydullah Hussein oppfører seg selvfølgelig som en feig skrikerunge der han står og roper på den staten han hele tiden viser sin forakt for. Jada, vi er skitne kuffar, og hvis Ubaydullah fikk bestemme skulle det helt sikkert bli en annen dans og alldeles ikke på roser og noen og enhver av oss skulle få smake sverdet. Det er lett å sitte på Facebook å øse edder og galle over det samfunnet som har gitt en utdannelse og jobb og hvor NAV holder en i live. Men sannheten er jo at det bak det overdimensjonerte skjegget og alle skjellsordene skjuler seg en redd guttunge som ikke forstår verden rundt seg og ikke har annet forsvar mot alt som er vondt og vanskelig enn bannskap og stormannsgale drømmer om en egen stat i en liten flik av Oslo.

Les saken her: Ubaydullah og rettstaten.

Det føles ikke særlig ok å skulle hjelpe til å finne Arfan Bhatti ved norske skattepenger. Men det ville føles enda verre å la være. Det ville jo være det samme som å godta at vi er i krig med hverandre. Det er vi ikke, selv om islamister tolker verden slik.

Arfan Bhatti er forsvunnet, og vi aner ikke hva som har skjedd. Han kan leve i beste velgående og bli trent for terroraksjoner han senere vil gjøre på norsk jord. Han kan være fengslet. Han kan være drept.

Vi bør snarest mulig få på plass en terrorlov som gjør det straffbart å ta i mot terrortrening i utlandet. Men det går an å ha to tanker i hodet på en gang, eller rettere sagt nøyaktig den samme tanken: Med lov skal landet bygges. Og loven skal gjelde alle. Islamistiske terrorister skal ikke få endre på det.

Norske myndigheter skal bistå Arfan Bhattis pårørende på samme måte som de bistår alle andre. Det er liksom det som er en rettsstat.

 

 

 

hits