hits

NRK: Kutt ut hovmodet

kommentarer
"Jeg har inntrykk av at NRK tenker "hvordan kan vi unngå å ta noen selvkritikk" på en klage." Ordene tilhører Frank Rossavik i Kringkastingsrådet torsdag 24. januar. Dagen etter satt Per Arne Kalbakk, programdirektør i NRK, og forklarte hvorfor det gikk så lang tid før de reagerte på kritikken i Romfolk-saken. Det hørtes ut som om det tok lang tid fordi de prøvde å forhindre at jenta i saken skulle klage dem inn for PFU. Slik forvaltes det "samfunnsannsvaret" journalister er så stolte av. Sjefredaktør i fagbladet Journalisten skrev dette på Facebook etterpå:

 

Den siste uka har NRK Dagsrevyen fått kraftig på pelsen på grunn av en reportasje om romfolk, mange har skrevet om den. Andreas Wiese, respektert kommentor i Dagbladet og Sven Egil Omdal kom sent men godt på banen.  Omdal i Stavanger Aftenblad er ingen hvem som helst, men en av de heteste kandidatene som etterfølger etter Per Edgar Kokkvold som generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Både Wiese og Omdal er knusende i sin kritikk. Dermed var det ikke lenger bare "the ususal suspects" fra høyresiden som hadde reagert, men selveste "the establishment" i norsk presse.

Hvorfor er saken så opprørende? Fordi den var forsettlig, som juristene sier. Det var ikke dårlig håndtverk, det var ikke mangel på bakgrunnssjekk, det var ren manipulasjon. Advokat Eirik Vinje satte saken på spissen på Facebook, og der står saker som kjent ofte godt:

Vinteren 2010 var jeg i et selskap med flere avdelingsledere og programfolk i NRK. Vi diskuterte Brennpunkts reportasje om DnBs aktivitet i skatteparadiser, som jeg mente var rent oppspinn. Jeg har jobbet i bank i fem år, og mente jeg kunne litt om dette. Reaksjonen jeg møtte var tankevekkende: "Stoler du virkelig mer på DnB enn på Brennpunkt-redaksjonen?"

NRK-folkene ble opprørt fordi jeg trodde kommunikasjonsdirektøren i DnB snakket sant. Og jeg ble opprørt fordi de ikke var interessert i å sette seg inn i faktum, men uten videre trodde DnB-direktøren løy.

At Finanstilsynet også hadde gått offentlig ut mot programmet betydde ingenting for dem. Deres mangel på finans-kompetanse og faglig nysgjerrighet var like slående som deres urokkelige tro på kollegenes ufeilbarlighet. Det omtalte Brennpunkt-programmet ble siden felt i PFU og står nå som et av NRKs mest pinlige øyeblikk. Dette skrev jeg få dager etter sending i E24 (bildet under):

Brennpunkt/DnB-saken var like feilaktig som romfolk-saken men fikk lite oppmerksomhet utover i pressekretser. Folk er ikke så opptatt av finans. Saken fikk, så vidt jeg vet, ingen konsekvenser for noen i NRK.

I går, torsdag 24. januar, hadde Kringkastingsrådet møte. NRKs etikk sto på dagsorden. NRK topper lista over både klager til PFU og fellelser i PFU (Pressens faglige utvalg). I diskusjonen  falt et par replikker det er verdt å ta vare på. Frank Rossavik sa:

"Sett opp mot produksjonsmengde kommer ikke NRK dårlig ut. Men det ser ut til å ha vært en stigning (i overtramp, min anm.) de siste årene. Og det er kontraintuitivt fordi andre mediehus har opplevd kutt. Det skulle man tro økte faren for overtramp. NRK har hatt stabil økonomi og ikke blitt utsatt for den typen stress. Man skulle tro NRK da kom bedre ut."

Dette er et godt poeng. Mens journalistene i Aftenposten, VG og Dagbladet blir travlere og travlere fordi det er blitt færre av dem som skal fylle samme flater, så har de ikke tapt seg i kvalitet, dersom mange PFU-fellelser er et mål på lav kvalitet (akkurat det kan jo diskuteres).

Frank Rossavik, kommentar i Bergens Tidende og medlem av Kringkastingsrådet.

Rossavik sa videre: "NRK ønsker jo å være bedre, og har en institusjonell selvtillit. Da må det også være relevant for den vekt NRK legger på disse problemstillingene. Der lurer jeg på om den store institusjonelle selvtilliten også smitter over på medarbeiderne på en, noen ganger, ugunstig måte. At medarbeiderne tenker "Jeg er NRK-journalist, og kan nesten ikke gjøre feil"."

Her berører Rossavik noe viktig. En for stor institusjonell selvtillit er livsfarlig, det er starten på korrupsjon, uetisk virksomhet og dermed tap av tillit i befolkningen. I banken der jeg jobbet var det også en voldsom institusjonell selvtillit. Jeg vil kalle det institusjonelt hovmod.

Det var den samme banken som Brennpunkt-programmet nevnt ovenfor angrep (jeg jobbet i Sparebanken NOR, som ble innfusjonert i DnB). Men de angrep banken på noe latterlig feilaktig, nemlig angivelig lyssky aktivitet i skatteparadiser. Der denne banken, da under navnet DnB NOR, gjorde sin store feil var på området strukturert sparing. Det foregikk i årevis, uten at noen internt reagerte (og de har vel ikke tatt noe særlig selvkritikk enda).

Tom Staavi, redaktør i Dine Penger.

De som avslørte DnB Nors uetiske virksomhet på spareområdet var bladet Dine Penger, i tillegg til professorer på Handelshøyskolen og rådgiverselskapet Pengedoktoren. NRK var aldri på sporet en gang. De rotet rundt i sanden på Cayman Island og bygde sandslott, bokstavelig talt (reporteren gravde faktisk i sanden for å illustrere hvor fæle DnB var til å gjemme unna penger, noe som altså bare var tøv).

Det finnes god journalistikk og dårlig journalistikk. Den dagen NRK kvitter seg med sitt institusjonelle hovmod kan de igjen bli en viktig samfunnsinstitusjon. Å rundjule NRK for romfolk-reportasjen er faktisk gjort i beste mening.

Vi er mange som elsker NRK. Den man elsker tukter man.

Les min første sak om Romfolk-reportasjen: Dagsrevyens forsvar av romfolk