Pappvin er den nye kaffen

"Jeg pleier å bruke et skikkelig kaffekrus til rødvinen om ettermiddagen," sa en småbarnsmor til meg, "jeg vil ikke at barna skal se hva jeg drikker."

Hun var en "rødvinsenke", som generalsekretær i Actis, Anne-Karin Kolstad kaller det. En rødvinsenke er en skilt kvinne som bor alene med barn, og som alltid har en pappvin på gang. Kvinner drikker stadig mer pappvin nemlig, noe også avisa Vårt Land tar opp i dag.

Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i Actis

Her er intervjuet med Kolstad i TV2 og her er den gode og informative saken i Vårt Land.

Så da passer det å kjøre reprise av "Rødvin er den nye kaffen", en sak jeg skrev for A-magasinet i 2007 og senere brukte i boka Det glade vanvidd. Er du litt for glad i pappvinen så kos deg med denne:

"I likhet med de fleste karrierekvinner på min alder har jeg et avslappet, men kontrollert forhold til alkohol. Jeg drikker meg aldri full, men unner meg en halv vodka etter Dagsrevyen.

            Dette er selvfølgelig ren og skjær løgn. Jeg liker ikke brennevin, i likhet med de fleste damer på min alder. Nei, vi drikker vin, vi. Vin er akseptert. Vin er Middelhavet, sødme og generell dannelse. Å bære på en polpose årgangsvin er rett og slett et tegn på vellykkethet.

            Alkoholforbruket blant kvinner har økt voldsomt siden 70-tallet. Yrkeskvinner drikker mye mer enn hjemmeværende kvinner, og yrkeskvinner med god råd drikker aller mest, ifølge organisasjonen Actis.

            «Hvem er det som ikke tar et glass vin om kvelden, egentlig?» sa en kollega over kantinebordet forleden. «Jeg mener, hver kveld,» fortsatte hun, «alle gjør vel det?» Total stillhet blant de vellykkede damer. Var det fordi vi var sjokkert? Fordi alle andre enn henne bare drikker skummet melk etter Dagsrevyen? Elller var det fordi vi følte oss truffet? Ikke vet jeg. Men damen hadde berørt et tabu: Hverdagsdrikkingen blant voksne kvinner.

            Alle synes de kan kose seg med et glass vin. Å spise kaker i ensomhet har vi sluttet med. Det er jo patetisk å trøstespise. Vin, derimot, det er kultur!

            «Et glass vin» er det samme som «en kopp kaffe» i gamle dager. Å ta «en kopp kaffe» betyr ikke nøyaktig én kopp. Det betyr å drikke så mye kaffe man har lyst på. Og denne vanen er lett å overføre til vin, særlig dersom man drikker den fra pappkartong. Er det rart vi elsker disse pappkartongene? Ingen kan jo se hvor mye vi drikker. Man oppnår maks fyll og null skyldfølelse. Ett glass vin blir til fem før kvelden er over.

            Men det finnes ingen gratis lunsj. Det finnes ingen daglig rødvinsglede uten spor av avhengighet. På tide å ta fram den gode, gamle gram-vekten, med andre ord. Den vi pleide å bruke når vi var på slankekur.

            Her er forslaget til neste lille mamma-aktivitet: Mor veier vinen fra pappkartongen og skriver opp, hver kveld, hvor mange gram hun har drukket. Så tar hun fram kalkulatoren og regner om til brennevinsekvivalenter. Deretter går hun til speilet og sier til seg selv: «Den siste uken har jeg drukket to helflasker vodka.»"

Det var altså mitt bidrag til debatten. Vei hvor mye du drikker, skriv det daglig opp på et ark på kjøleskapsdøren! Dersom du har tenkt å bli alkoholiker, så er det i hvert fall greit å ha full kontroll på prosessen.

 

 

hits