Fornuftig å sparke NAV-sjefen

Joakim Lystad er en utmerket mann. Men han var aldri rigget for å lede NAV. Han hadde hverken relevant CV eller riktig personlighet for denne spesielle jobben.

Arbeidsminister Robert Eriksson sa på pressekonferansen fredag formiddag (10.04) at NAV skal prioritere "folk foran system". Hvis det skal bli tilfelle må systemene virke. Den nye sjefen må  være general i drift, ikke i flere fromme ønsker.

Grepet med å sette Kjersti Monland inn som midlertidig leder er trolig fornuftig, fordi systemsiden er det aller viktigste i NAV. Monland ble satt inn som IKT-direktør i NAV i fjor, etter at prosjektet var kommet helt ut av kontroll. Hun kan altså IKT-drift, det som brenner mest.

NAV var et ektefødt barn av politikernes inkompetanse da fusjonen kom i 2006. Politikere tror at jo mer du vedtar, jo bedre er det. Selv om vedtakene ikke lar seg gjennomføre. Driftssiden har vært nedprioritert i mange år, mens fromme ønsker har stått i høysetet.

Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

Den første store NAV-debatten kom i 2009, etter en knusende rapport fra Riksrevisjonen som ikke ville godkjenne regnskapene. Folk fikk for lite penger. Folk fikk for mye penger. Papirer ble borte og folk måtte vente alt for lenge på beslutninger og utbetalinger. Folk ble heller ikke fulgt opp, slik lovverket forutsatte.

Siden har vi fått et utall tilsvarende nedslående rapporter om NAV. Og kommentarfeltene flommer over av folks raseri. NAV har vært preget av organisatorisk rot og gamle IT-systemer med vanskelige brukergrensesnitt. I takt med at de fromme ønskene dynges oppå hverandre i rekordfart.

Den viktigste oppgaven til NAV er å få folk i arbeid, sies det. Jeg mener den viktigste oppgaven til NAV er å drive korrekt saksbehandling og utbetaling, fordi det handler om folks penger, både de pengene som går inn, via skatteseddelen, og de som går ut, altså folks levebrød.

Først når dette er i orden kan man tillate seg større ambisjoner. En organisasjon som roter bort innkommen post bør rydde opp før de går løs på nye oppgaver.

Sigrun Vågengs rapport om at NAV ikke klarer å få folk i arbeid er altså ikke det alvorligste skuddet for baugen til rustholken NAV. Det alvorligste er snart ti år med elendig drift og pengehåndtering. "Penger" er i dette tilfelle en tredel av statsbudsjettet. To snille byråkrater, først Tor Saglie og så Joakim Lystad, har ikke vært de rette for å få skipet reparert.

Både Høyre og Fremskrittspartiet har hamret på med NAV-kritikk helt siden fusjonen i 2006. Nå må de levere. Nyheten om at NAV-sjefen må gå kan være en god start. Men hvem blir den nye?

Det bør først og fremst være en person med solid driftserfaring, fra bank eller tilsvarende store driftssystemer. Men i tillegg bør vedkommende ha en personlighet som Sverre Diesen eller Robert Mood. Tøff og uredd i forhold til politikerne, en som tør å stå på upopulære beslutninger og ikke går og gjemmer seg når pressen ringer i følsomme enkeltsaker.

En slik person vil også tørre å gjøre noe med direktørskiktet i NAV. Her sitter det en rekke personer som må vurderes på ny. De har stått på brua på et enormt rustent tankskip litt for lenge, de har lært å fendre av kritikken med pene ord og de har lært å være lydige overfor stadig nye meningsløse politikerønsker.

Robert Erikssons beslutning er en god start for et bedre NAV.

Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

hits