hits

Vi kjempet mot tvangsekteskap

kommentarer

I7. mai 2015, så tidlig som klokka 0800 holdt jeg tale i Slottsparken ved Camilla Collett-statuen. Visste du at hun var Norges første feminist? Og hennes viktigste kamp handlet om kvinners rett til å velge ektefelle selv. Nå gjelder det igjen norske ungdommer, denne gang ungdom med innvandrerforeldre. Her er talen min:

Camilla Wergeland, senere Collett, ble født i Kristiansand i 1813 og døde i Christiania i 1895.  Hun var Norges første feminist.

Hva var feminisme så langt tilbake i tid? Kampen for kvinners stemmerett tok jo fart først da Camilla var blitt gammel, og stemmerett for kvinner kom nøyaktig hundre år etter hennes fødsel.

Feminisme på Camillas tid handlet først og fremst om retten til slippe det arrangerte ekteskap. Kjærlighetsekteskapet, som dagens etniske nordmenn tar for gitt, var for mange den gang bare en vakker dagdrøm.

I en biografi om henne, skrevet av søsteren min, Kristin Ørjasæter, var tittelen Camilla, Norges første feminist. Hun var politisk forfatter og feminist i en tid da kvinner knapt ble hørt og var totalt økonomisk avhengige av menn.

Camillas store verk romanen Amtmandens døtre tematiserte fornuftsekteskapet, som man kalte arrangerte ekteskap den gangen. Sophie, romanens hovedperson må gifte seg med en eldre mann som kunne vært hennes far og som hun ikke elsker.

Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

Kampen mot fornuftsekteskapet og for retten til å velge kjærlighetsekteskapet, ble Camillas livsprosjekt.

Men dette forferdelige valget mellom å skuffe sine foreldre dypt eller å gå inn i et ekteskap man ikke ønsker er ikke historie lenger. Det foregår midt i blant oss, i innvandringsbyen Oslo.

Enkeltskjebnene er dramatiske. Ambassadene i Tyrkia, Pakistan og Irak har fått over 200 henvendelser de siste fem år fra norske ungdommer på ferie i foreldrenes hjemland, ungdom som enten er blitt tvangsgiftet eller tror at det kommer til å skje. Og dette er altså bare de som kom frem til ambassadene, de reelle tallene på tvangsgifte i utlandet er trolig høyere.

I ungdomsgenerasjonen i Oslo har om lag førti prosent innvandrerbakgrunn, de fleste av disse er fra Asia. Nitti prosent av foreldregenerasjonen fra Pakistan lever selv i arrangerte ekteskap. Fornuftsekteskapet er altså normalen for mange. Grensene mellom fornuftsekteskap, altså arrangerte ekteskap og tvang kan være flytende. Særlig fordi disse jentene, og noen gutter, er ganske unge.

Før de fyller 30 har tre av ti asiatisk-norske ungdommer inngått ekteskap. Til sammenlikning har en av ti etniske nordmenn i samme alder inngått ekteskap. Disse tallene er for Oslo by. Førti prosent av de norskpakistanske unge, som er størst i gruppen fra Asia, henter ektefelle i utlandet, oftest Pakistan.

Mange enkeltmennesker i Oslo lever altså i Camilla Colletts verden, der fornuftsekteskapet velges av hensyn til familien. I den pakistansknorske befolkningen går tallet på arrangerte ekteskap stadig nedover, og det er gledelig. Hva som skjer med nye grupper som irakere og somaliere vet vi mindre om. Disse kvinnenes framtid er også Norges framtid. Kvinners rettigheter er en del av demokratiet, det demokratiet vi feirer i dag.

Se rundt dere, på feirende russeungdom og alle småjentene i barnetoget. Se hvor mange av dem som vil måtte stå i den samme striden som Camilla Collett gjorde. Så mange av dem vil møte forventningen om å gifte seg med en som slekten velger, eller i det minste en slekten godtar.

Shazia Sarwar, kommentator i VG, minner oss stadig om innvandrerbyen Oslo. Hun skriver: Ungdommer under press må holdes i hånden. La oss gjøre nettopp det, ved å vise i tale, skrift og handlinger at vi er opptatt av dem og den brytningstiden de lever i, mer og voldsommere, enn det etnisk norsk ungdom gjør.

For kvinners rett til selv å velge sin ektefelle, sine barns far og sitt eget liv; den kampen er ikke over. Og dersom kvinner ikke har rettigheter, da har vi heller ikke et demokrati.



Her er bilde fra Slottsparken, foran statuen av Camilla Collett. Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.