Mageplasket Faktisk.no kan klare seg godt

kommentarer

Forrige uke ble nettstedet Faktisk.no lansert med brask og bram. Poenget med dette prosjektet er å faktasjekke nyheter. Litt søtt da, at sjefen i faktisk.no sa til Dagbladet at "Vi har brukt mye tid på å lære oss faktasjekk".  Jeg trodde det var sånt man lærte på bachelorstudiet i journalistikk? Moderne journalister framstiller faktasjekk som noe helt spesielt. Det er deprimerende, for faktasjekk burde være abc for alle journalister.



På mange områder i Norge er faktasjekk enkelt, fordi vi har et fungerende byråkrati og et publikumsvennlig Statistisk Sentralbyrå. Altså: Skriv en mail til SSB. Få svar. Bli etterhvert god til å søke på nettsidene deres (ikke vanskelig). Det som burde være elementært for alle journalister framstilles altså som noe spesielt av faktisk.no-folkene, og noe bare de driver med. Det viser hvor dårlig det står til med resten av nyhetsjournalistikken, i hvert fall hos eierne av Faktisk.no, som er Dagbladet, VG og NRK. 

Historiker Einar Lie i Aftenposten gav Faktisk.no-folkene en velfortjent omgang. Faktisk.no hadde ment at Siv Jensen tullet med tall om sysselsetting, men de tok feil. Statistisk Sentralbyrå måtte rykke ut og forklare at Faktisk.no hadde misforstått byråets tall. Dette er pinlig for Faktisk.no, fordi de har markedsført seg som et slags sannhetsministerium. Feilen i tallene ble påpekt på Facebook allerede samme dag som saken ble publisert, av sluttpakkisten og tallknuseren Baard Meidell Johannesen. Det var han som syrlig brukte uttrykket "sannhetsministerium", noe Faktisk.no nå prøver å distansere seg fra som begrep. 

Men andre Faktisk-saker er gode. Som den om konditorien på Stortinget, der Faktisk.no fant ut at Dagens Næringsliv hadde tatt feil. Feilen var gjentatt i en rekke andre aviser og skadet Stortingets omdømme. Eller den om TV2 som friskt slo fast at Topgear-teamet råkjørte på Vestlandet, til tross for at ingen vet hvem som satt bak rattet. Og den om asylsøkeren som sparket en niåring i hodet, der Faktisk.no måtte gi Document delvis rett.

Jevnt over er det lett å latterliggjøre Faktisk.no når de "faktasjekker" politikere. Da oppdager de selv at fakta i politikken brukes for å underbygge meninger, man opererer alltid med fliker (men nesten alltid sanne fliker) av sannheten og det hele blir mer komplisert. Hvis Siv kommer med tvilsomme utsagn (noe hun ikke har gjort her) så vil hun jo uansett bli sagt i mot av Jonas, Trygve og Audun. Det er rett og slett ikke behov for Faktisk.no hvis det er politikerne de skal gå etter.

Så da burde vel nisjen være ganske åpenbar for folkene i Faktisk.no? Nisjen er mediekritikk. Jeg har blogget og kommentert på nett i i ti år nå. Romkvinne-saken og annen mediekritikk (altså konkrete saker der jeg kan påpeke feil) har vært blant mine best leste saker. Hvorfor? Fordi det er for lite saklig, god og rammende mediekritikk i pressen. Journalister tør ikke kritisere hverandre. 

Journalister må tenke på sin egen framtid og tør ikke legge seg ut med mulige fremtidige arbeidsgivere. Dessuten er laugsmentaliteten i bransjen er innarbeidet som (u)kultur. Med noen få hederlige unntak, som Nettavisens Stavrum og Stephansen, er det ingen journalister som tør å være kritisk til andre i lauget. Når HRS og Document har skyhøye lesertall er det ikke bare fordi folk er opptatt av innvandring. Det er også fordi disse stedene jevnt og trutt kritiserer de andre mediene, og ofte med gode fakta som gjør at de store, Aftenposten og NRK, fremstår som litt latterlige. Det er viktig for samfunnsdebatten at slike saker skrives. Mediemakten må utfordres.

Tør faktisk-folkene drive mediekritikk? Er de kritiske nok til sine tidligere arbeidsgivere, sine mulige fremtidige arbeidsgivere og sine eiere? Man kan jo håpe på et mirakel. Dersom de satser på mediekritikk har de funnet en nisje som er skarpere enn den de har definert nå. Mandatet de foreløpig har gitt seg selv er å faktasjekke "samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet". Bredere blir det ikke. Et skarpere mandat, som faktasjekker av mediene derimot, hadde Norge hatt bruk for. 

Dersom Faktasjekk.no går inn i sin åpenbare nisje, mediekritikk, er det håp for dem. Dersom de skal fortsette i samme spor som resten av pressen, å faktasjekke politikere som jo uansett blir løpende faktasjekket av hverandre, kan de bre over seg et vått teppe si god natt.  

 

 

 

hits