hits

Korte bjeff

Stakkars BI-professorer

Så bærer det løs igjen. Ledelsen på våre to ledende handelshøyskoler (NHH og BI) blir angrepet i mediene av de akademisk ansatte.

Avisa Dagens Næringsliv følger sakene, og det eneste som er felles med dem er altså mistillit til ledelsen.

Professorer og amanuenser har landets frieste og mest utviklende jobber, men mener seg stadig utsatt for hårreisende dårlig ledelse. Det kan umulig være sunt å ha det for bra.

De har fri arbedeidstid og er velsignet fritatt for den type stress som finnes i de fleste andre jobber Men det er noen årsaker til denne bisarre situasjonen.

Tom Colbjørnsen, rektor på BI, anklages med jevne mellomrom for det meste.

Akademikerne blir utsatt for andre og mer spesielle belastninger på jobben: Det er knivskarp konkurranse om å være den som betyr noe faglig, og som dermed får forskningsmidler og enda mer frihet.

Jobbsuksess er knyttet til menneskelig verdi, på annen måte enn i de fleste andre deler av arbeidslivet. Slikt gir gode vekstvilkår for intriger og klikkdannelser.

Enda viktigere er mangel på turnover. Har man først fått ansettelse så slutter man aldri. Nøyaktig slik som i utenriksjenesten, der hele 9,7 prosent følte seg mobbet på jobben i 2008, da de målte saken.

I næringslivet og i store deler av offentlig sektor kan man bytte jobb, dersom er sur på sjefen. Det er mye vanskeligere å få til i akademia, fordi jobbene er så få og så spesialiserte.

Er du sjef selv, og anklages for mobbing? Boka Bedre ledelse gir konkrete råd.

Når ”exit”, altså å skifte jobb, ikke er en opsjon, så legger man maksimalt inn på å endre forholdene til egen fordel. Og akademikere har tid og anledning til å gjøre maksimalt ut av sin misnøye, også i mediene.

I en undersøkelse i 2008 på BI kom det fram at en av ti vitenskapelig ansatte følte seg mobbet på jobben. På humanistisk fakultet på Universitetet i Oslo samme år var det én av åtte, altså hele 12 prosent.

Det er et paradoks at folk som har fri arbeidstid, liten undervisningplikt og mulighet til å forske på det som interesserer dem mest, blir så konfliktglade.

Paradoksalt ja, men ikke særlig nytt. Dette er akademias minst sjarmerende side.

Hvorfor er kvinner mer sykmeldt enn menn? Les min forrige sak 11 grunner til syke kvinner.

Bokseforbudet mangler grunnlag

Det er bare Nord-Korea, Cuba, Iran og Norge som forbyr sine innbyggere å drive proffboksing. Nå vil Cuba snart oppheve forbudet.

Les saken her: Snart står de alene utenfor ringen

Da Cecilia Brækhus vant sin siste verdensmestertittel fikk hun en hjertelig gratulasjon av Hadia Tajik på twitter. Hadia er kultur- og idrettsminister. Hadde Tajik glemt at proffboksing er forbudt i Norge?

Begrunnelsen da forbudet ble innført i 1981, var at sporten førte til hodeskader og at det var for mange dødsfall i sporten.

Siden den gang er rutinene i proffboksing betydelig skjerpet. Risikoen for hodeskader er fortsatt større enn i en del andre idretter, men en idrett som rugby, som er tilltatt i Norge, har flere hodeskader enn i proffboksing.

Ser man på alle typer skader kommer boksingen bedre ut enn for eksempel håndball og fotball. Fotball er er av de farlige idrettene, både når det gjelder hodeskader og andre skader. Ingen vil vel forby fotball av den grunn.

Anniken Huitfeldt hevdet da hun var kulturminister at proffboksing førte til en rekke dødsfall. Men Huitfeldt refererte til tall på verdensbasis. Akkurat som bilkjøring har skyhøye dødsrater i en del 3.verden-land, så har boksing det samme. De bokser med helt andre regler for når en utøver kan gå i ringen, og hva slags medisinsk oppfølging som gjelder.

I Europa derimot, er boksingen underlagt streng kontroll. I vår verdensdel har idretter som riding, motorsport, fallskjermhopping, fjellklatring og dykking langt flere dødsulykker enn proffboksing.

For eksempel har det de siste årene, vært sju dødsulykker innen sykling i Europa.  En amerikanske studie som sammelikner dødsfall i ulike idretter, finner at ridning har hundre ganger så stor dødsrisiko som boksing.

Hvor mange ungdommer skader seg ikke i alpinbakkene hvert år? Idrett er faktisk farlig. Men det er bare boksing vi forbyr.

Så hvis boksing ikke gir flere hodeskader enn andre lovlige idretter, generelt sett færre skader enn våre mest populære skader og overhodet ingen dødsfall, hvorfor er det da forbudt? Kanskje fordi det er vold satt i system. Men hvis det er argumentet må vi også forby karate og tae kwon do.

Det er helt i orden å mislike boksing. Men hvis noe skal forbys, så bør man ha gode argumenter. Det er ikke lenger noen holdbare argumenter for å forby proffboksing.

Hurtigruten styrkes - minutt for minutt

De endringene som nå gjøres i Hurtigruten er trolig riktige. Nesten 40 sies opp i Hurtigruten, melder Nettavisen i dag. De som blir sagt opp er folk i administrasjonen på land. Sentralisering til nytt konsernsenter i Tromsø, utfasing av dagens operasjon i Narvik og overføring av oppgaver og personell til konsernsenteret er trist for Narvik, men trolig nødvendig. (Saken fortsetter under bildet).

Hurtigruten under Tromsøbrua. Foto: NRK/montasje

For Tromsø er det kjærkomment med flere arbeidsplasser i privat sektor. Nord-norges hovedstad har universitet og regionsykehus, og dermed svært mange offentlige arbeidsplasser.

"Hurtigruten sliter, Hurtigruten i hardt vær, tøffe tider for Hurtigruten..."  å google dette selskapet er en studie i hvordan økonomiske problemer kan beskrives på fjorten forskjellige måter på en nyhetsdesk.

Selskapet skaffet seg ekstra mye gjeld ved oppkjøp de siste årene. Men det underliggende problemet er at Hurtigruten er en hybrid mellom "bussrute" og cruseskip. På Finnmarkskysten er Hurtigruten ofte eneste transportalternativ. Derfor krever staten at skipene seiler hele ruta, med anløp på 34 havner, hver eneste dag året rundt.

Flertallet av passasjerene er altså nordmenn som reiser en kort strekning. Men cruiseturistene som reiser hele ruta fra Bergen til Kirkenes tur-retur, er de som gir penger i kassa.

Det er vanskelig å kombinere rollen som transportåre på kysten med det å være et cruiseskip. Å rote rundt i Trollfjorden for å glede 300 tyske pensjonister er kjedelig for han som vil fort frem til kjæresten på Sortland.

Derfor må rederiet drive så effektivt som bare mulig. De tiltakene som annonseres i dag høres helt riktige ut.

NRK: Kutt ut hovmodet

"Jeg har inntrykk av at NRK tenker "hvordan kan vi unngå å ta noen selvkritikk" på en klage." Ordene tilhører Frank Rossavik i Kringkastingsrådet torsdag 24. januar. Dagen etter satt Per Arne Kalbakk, programdirektør i NRK, og forklarte hvorfor det gikk så lang tid før de reagerte på kritikken i Romfolk-saken. Det hørtes ut som om det tok lang tid fordi de prøvde å forhindre at jenta i saken skulle klage dem inn for PFU. Slik forvaltes det "samfunnsannsvaret" journalister er så stolte av. Sjefredaktør i fagbladet Journalisten skrev dette på Facebook etterpå:

 

Den siste uka har NRK Dagsrevyen fått kraftig på pelsen på grunn av en reportasje om romfolk, mange har skrevet om den. Andreas Wiese, respektert kommentor i Dagbladet og Sven Egil Omdal kom sent men godt på banen.  Omdal i Stavanger Aftenblad er ingen hvem som helst, men en av de heteste kandidatene som etterfølger etter Per Edgar Kokkvold som generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Både Wiese og Omdal er knusende i sin kritikk. Dermed var det ikke lenger bare "the ususal suspects" fra høyresiden som hadde reagert, men selveste "the establishment" i norsk presse.

Hvorfor er saken så opprørende? Fordi den var forsettlig, som juristene sier. Det var ikke dårlig håndtverk, det var ikke mangel på bakgrunnssjekk, det var ren manipulasjon. Advokat Eirik Vinje satte saken på spissen på Facebook, og der står saker som kjent ofte godt:

Vinteren 2010 var jeg i et selskap med flere avdelingsledere og programfolk i NRK. Vi diskuterte Brennpunkts reportasje om DnBs aktivitet i skatteparadiser, som jeg mente var rent oppspinn. Jeg har jobbet i bank i fem år, og mente jeg kunne litt om dette. Reaksjonen jeg møtte var tankevekkende: "Stoler du virkelig mer på DnB enn på Brennpunkt-redaksjonen?"

NRK-folkene ble opprørt fordi jeg trodde kommunikasjonsdirektøren i DnB snakket sant. Og jeg ble opprørt fordi de ikke var interessert i å sette seg inn i faktum, men uten videre trodde DnB-direktøren løy.

At Finanstilsynet også hadde gått offentlig ut mot programmet betydde ingenting for dem. Deres mangel på finans-kompetanse og faglig nysgjerrighet var like slående som deres urokkelige tro på kollegenes ufeilbarlighet. Det omtalte Brennpunkt-programmet ble siden felt i PFU og står nå som et av NRKs mest pinlige øyeblikk. Dette skrev jeg få dager etter sending i E24 (bildet under):

Brennpunkt/DnB-saken var like feilaktig som romfolk-saken men fikk lite oppmerksomhet utover i pressekretser. Folk er ikke så opptatt av finans. Saken fikk, så vidt jeg vet, ingen konsekvenser for noen i NRK.

I går, torsdag 24. januar, hadde Kringkastingsrådet møte. NRKs etikk sto på dagsorden. NRK topper lista over både klager til PFU og fellelser i PFU (Pressens faglige utvalg). I diskusjonen  falt et par replikker det er verdt å ta vare på. Frank Rossavik sa:

"Sett opp mot produksjonsmengde kommer ikke NRK dårlig ut. Men det ser ut til å ha vært en stigning (i overtramp, min anm.) de siste årene. Og det er kontraintuitivt fordi andre mediehus har opplevd kutt. Det skulle man tro økte faren for overtramp. NRK har hatt stabil økonomi og ikke blitt utsatt for den typen stress. Man skulle tro NRK da kom bedre ut."

Dette er et godt poeng. Mens journalistene i Aftenposten, VG og Dagbladet blir travlere og travlere fordi det er blitt færre av dem som skal fylle samme flater, så har de ikke tapt seg i kvalitet, dersom mange PFU-fellelser er et mål på lav kvalitet (akkurat det kan jo diskuteres).

Frank Rossavik, kommentar i Bergens Tidende og medlem av Kringkastingsrådet.

Rossavik sa videre: "NRK ønsker jo å være bedre, og har en institusjonell selvtillit. Da må det også være relevant for den vekt NRK legger på disse problemstillingene. Der lurer jeg på om den store institusjonelle selvtilliten også smitter over på medarbeiderne på en, noen ganger, ugunstig måte. At medarbeiderne tenker "Jeg er NRK-journalist, og kan nesten ikke gjøre feil"."

Her berører Rossavik noe viktig. En for stor institusjonell selvtillit er livsfarlig, det er starten på korrupsjon, uetisk virksomhet og dermed tap av tillit i befolkningen. I banken der jeg jobbet var det også en voldsom institusjonell selvtillit. Jeg vil kalle det institusjonelt hovmod.

Det var den samme banken som Brennpunkt-programmet nevnt ovenfor angrep (jeg jobbet i Sparebanken NOR, som ble innfusjonert i DnB). Men de angrep banken på noe latterlig feilaktig, nemlig angivelig lyssky aktivitet i skatteparadiser. Der denne banken, da under navnet DnB NOR, gjorde sin store feil var på området strukturert sparing. Det foregikk i årevis, uten at noen internt reagerte (og de har vel ikke tatt noe særlig selvkritikk enda).

Tom Staavi, redaktør i Dine Penger.

De som avslørte DnB Nors uetiske virksomhet på spareområdet var bladet Dine Penger, i tillegg til professorer på Handelshøyskolen og rådgiverselskapet Pengedoktoren. NRK var aldri på sporet en gang. De rotet rundt i sanden på Cayman Island og bygde sandslott, bokstavelig talt (reporteren gravde faktisk i sanden for å illustrere hvor fæle DnB var til å gjemme unna penger, noe som altså bare var tøv).

Det finnes god journalistikk og dårlig journalistikk. Den dagen NRK kvitter seg med sitt institusjonelle hovmod kan de igjen bli en viktig samfunnsinstitusjon. Å rundjule NRK for romfolk-reportasjen er faktisk gjort i beste mening.

Vi er mange som elsker NRK. Den man elsker tukter man.

Les min første sak om Romfolk-reportasjen: Dagsrevyens forsvar av romfolk

Jens diktet om samehets

Husker du statsministerens hyllest av den samiske jenta som ble forsøkt påtent i Trondheim? Jens Stoltenberg roste Eli Anne Nystad for å ha stått opp mobbing. I NRK har han senere indirekte bekreftet NRKs versjon: At det handlet om samehets, altså en variant av rasisme.

Jens Stoltenberg: Nyttårstalen

Nå er saken ferdig etterforsket og her er konklusjonen, sakset fra Adresseavisa: Vi mener heller ikke at det lå rasistiske ord og uttrykk bak. Her er det én person som har fått et forelegg på 8000 kroner for å ha tent på kragen hennes. Denne boten har ikke noe med rasisme å gjøre, sier politiinspektør Alf Rune Nilsen ved Sør-Trøndelag politidistrikt. 

Farsen blir total når studenten som tente på jentas krage unnskylder seg med at han trodde hun kom med rasistiske skjellsord mot ham.

Rasismekortet brukes altså både av statsministeren, uten grunnlag, og av gjerningsmannen, sikkert med like lite grunnlag. Saken er at man tenner ikke på folk.

Studenten og kameratene hans var beruset. Hvorfor får vi ikke en opinion mot drita ungdommer på byen, når unges drikking fører til så mye ulykker, skader og vold? Rasisme er en total avsporing.

At jenta tolket det slik er hennes rett, hun er den fornærmede part. Men at statsministeren bruker anledningen til politisk agitasjon er stygt.

Ganske komisk også, etter alle beskjedene fra statsministerens kontor i Øygard-saken før den kom opp i retten. Da het det at de ikke kunne kommentere en sak som ikke var behandlet av rettsapparatet. Neivel nei.

Så han kan ikke kommentere en Ap-ordfører og god venn under en svært alvorlig tiltale, men han kan uttale seg friskt om en ung og for ham ukjent student. Dessverre er det et mønster her: Flere statsråder gikk ut i avisene og forhåndsdømte de to ambulansjesjåførene som forlot Ali Farah i Sofienbergparken sommeren 2007, lenge før saken var ferdig etterforsket.

De mente feilvurderingen hos sjåførene var rasistisk motivert. Året etter klarte Knut Storberget å gi et samlet Fremskrittsparti skylda for skudd mot et asylmottak i 2008.

Les min sak fra 2008: Skuddene på Hvalstad

Når mistanken er rasisme glemmer Ap-politikerne alt om maktdelingsprinsippet, for ikke å snakke om alminnelig skikk og bruk. Både statsminister og justisminister mister sin alminnelige vurderingsevne. Det er ikke særlig betryggende.

Senere etterforsking og en dom i Tingretten (mot Dagbladet) slår fast at ambulansesjåførenes feilvurdering av Farahs helsetilstand ikke handlet om rasisme. Og mannen som skøt mot Hvalstad Asylmottak viste seg å være ravende psykotisk.

Er det så vanskelig egentlig? All vold, alle trusler og all tjenesteforsømmelse er galt. Men hvorfor det skjer? Det bør vi overlate til etterforskningen og senere til retten, med mindre gjerningsmannen selv feier all tvil til side.

Studenten som tente på Eli Anne Nystad fikk 8000 kroner i forelegg. Jeg synes det er for lite. Dette kunne gått skikkelig galt. Gutten får jo, fra staten, nesten 6938 pr. måned i studielån, og hele 18 498 i august og januar.

Å la en unggutt slippe så billig er å fortelle ham at det ikke er så farlig å tenne på folk, egentlig. Det er farlig når statsledere blander  jus og politikk etter eget forgodtbefinnende. Særlig når det gjentar seg.

Les Gunnar Stavrums vurdering av nyttårstalen til Jens Tynn nåttårstale

Statsstøtte til slanketips

Jeg hadde ikke tenkt å skrive noe i dag, 2. januar. Men da jeg så dette avis-stativet, med Dagbladets og VGs forsider om slanking, så ble det likevel et kort formiddags-bjeff.

Legg merke til hvor like forsidene er den første arbeidsdagen i det nye året. Begge aviser bruker nøyaktig samme Scanpix-bildet av Anders Jacobsen i venstre hjørne. Begge aviser har også den drepte 23-åringen i Egersund på forside (dog i motsatte hjørner). Og begge har et byrå-illustrasjonsbilde av ung jente som trener på forsida med ditto slankeoverskrifter.

Forside-redigererne i Dagbladet og VG er ikke dumme, de vet hva vi vil ha. Og de var synkront skråsikre på at slanking var tingen på forsida i dag. Er det virkelig ingen som har som nyttårsforsett å gjøre noe bra for verden i 2013? Eller i det minste lese noen nye bøker, som for å styrke hjernen litt, ikke bare buken?

Og et lite PS til Hadia Tajik, som lar begge disse avisene få flere titalls millioner i pressestøtte (momsfritak) hvert år for å gjøre oss enda mer navlebeskuende (bokstavelig talt). Hva er vitsen? Mitt nyttårsforsett å være enda mer grinete på skattebetalernes vegne i 2013 som jeg var i 2012.

Kutt ut momsfritaket, og dropp de ville planene om å gi Dagbladet mer direkte produksjonstilskudd.  Vi trenger ikke enda flere mageøvelser og slanketips på statsstøttede forsider.

Les Gunnar Stavrum: Journalister får mer i statsstøtte enn bønder

Les også Gunnar Stavrum i dag 2. januar om nyttårsforsetter: Gi meg et nytt liv

Oslo Ap vil selge Kirkenes til Kina

Oslo AP vil at Kina skal investere i Kirkenes havn. Samtidig som Norges egne pengebinger flyter over. Som Gunnar Stavrum skrev 28. januar:  Arbeiderpartiets finansfraksjon fortjener merkelappen «de innbilt fattige».

Les saken til Gunnar Stavrum: 55 milliarder i skatteøkning

I skrivende stund er Oljefondet på 3 812 milliarder kroner. Det er klokt forvaltet og vi har god grunn til å være stolte av handlingsregelen. MEN, og det er et men: Dersom avkastningen av investeringer innenlands er større enn avkastningen på verdens børser, så er det ikke så lurt å investere alt i utlandet likevel.

Og det er her infrastrukturen kommer inn. Veier, jernbane og havner i Norge. Ikke minst det siste. Nå åpnes nordområdene opp for olje-, gass- og mineralleting. Nordøst-passasjen kan bli den nye, store ferdselsåren. Norge ligger strategisk til med Kirkenes som en enorm mulighet for å bli det nye knutepunktet på vestsiden av passasjen.

Og hva vil Arbeiderpartiet gjøre med det? Investere nok penger i Kirkenes havn, så den kan konkurrere med havna i Murmansk? Nei. Oslo AP har foreslått at kineserne skal investere i Kirkenes havn. Jeg tuller ikke. Lederen i det lokale havnestyre i Kirkenes synes forslaget er bra.

Les saken på NRK.no: Vil ha kinesiske investorer hit

Som vi husker seilte kineserne sitt første forskningsskip Snødragen gjennom nordøstpassasjen i sommer. Skipstrafikken generelt øker i nordområdene. Alle store land sikler etter kontroll. Og i denne situasjonen vil Oslo Ap gi bort vårt største strategiske fortrinn, Kirkenes, til kineserne.

Det er bare helt utrolig. Vi er stinne av penger, men vil gi en fremmed supermakt eierskap i Kirkenes havn. Hadde det ikke vært så skremmende hadde det vært til å le seg ihjel av.

Reklameforbud virker ikke

Det kan i praksis bli forbudt å reklamere for godteri, søt kjeks og sjokolade. Helsedirektoratet foreslår nemlig at reklame for usunn mat forbys, dersom den apellerer til barn.

Høyres byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland var raskt ute på Twitter med å latterliggjøre forslaget (se bildet).

Forbudet skal altså gjelde barn og unge under 18 år, men hvordan skal man avgrense det? Som Sverre Tom Radøy sa i Dagsnytt18: Hvordan skal dette praktiseres, ved at godterireklame bare tillates i bladet "Vi over 60"? Det som virker på en 17-åring vil virke på voksne også, så i praksis snakker vi reklameforbud.

Det er helt greit. Jeg klarer virkelig ikke hisse meg opp over et reklameforbud, vi har det allerede med alkohol og tobakk. Problemet er at det ikke vil gi noen effekt på folks innkjøp. Fedme er kanskje vårt aller mest alvorlige helseproblem, og gir enorme kostnader for skattebetalerne og lidelse for dem det gjelder. Og så klarer man altså å foreslå det ene tiltaket som ikke virker.

George Gooding på twitter. Skjermdump.

Barnas matinntak er foreldrenes ansvar, slik George Gooding poengterte i tweeten her (se bildet). Hvis ungen hyler etter godteri i butikken er det foreldrenes ansvar å la den hyle, i stedet for å fylle handlevognen med godteri og sjokolade.

Kari Jaqesson skrev i bloggen sin for en tid tilbake: Jeg har til gode å oppleve et veldig overvektig barn som har to normalt aktive, relativt slanke foreldre. 

Det ble et helvetes rabalder etter den bloggposten, og Jaqesson ble beskyldt for å mobbe den familien som var utgangspunkt for bloggposten hennes. Senere har hun gjentatt at det å lære barna å spise mye og feil mat er omsorgssvikt, like mye som å sende dem på skolen uten sokker og stillongs i 20 kuldegrader.

Det er ingenting som provoserer folk så mye som når folk sier sannheten. Overvekt hos barn er et stort medisinsk og sosialt problem for de barna det gjelder. Da er det litt for pinglete å foreslå et reklameforbud. Jeg kommer til å skrive mer om hva som faktisk bør gjøres i en senere bloggpost.

Les saken om reklameforbudet i Nettavisen her

 

Sex-fiksert nordlending i Fylkestinget

May Valle, Venstre, Nordland.

Denne bloggposten burde vært skrevet av Mads Hansen ettersom han er morsommere enn meg. Men han har sviktet sin oppgave som humorist og skriver bare om fotball i dag, ikke om sex.

Det er synd. Alle som trenger noe å le av må lese saken om May Valle (Venstre) som anklager Odd Eriksen (Arbeiderpartiet) for uheldige holdninger til det annet kjønn. Eriksen har nemlig skrytt på seg intim kontakt med samtlige kvinner på fylkestinget.

Les saken i Nettavisen: Vår øverste politiker fortalte om intim kontakt med samtlige kvinner på fylkestinget

Jeg har ingen problemer med å tenke meg at Odd Eriksen har sagt noe sånt. Men hva gjør man når folk sier noe dumt? Når de tror de er innmari morsomme, og ler høyt av sine egne vitser? Man overser det og begynner å snakke om noe annet. Unntatt hvis man er kvinnelig fylkespolitiker, da gjør man et stort nummer det. Og helst veldig lenge etterpå, i grav alvor, fra talerstolen.

Odd Eriksen, Arbeiderpartiet, Nordland.

Jeg kan si at mange snakker om temaet, men ingen vil stå frem, sa May Valle senere til pressenOg "temaet" som mange snakker om, men som ingen vil "stå frem" med, er altså det hun oppfatter som trakasserende prat. Stakkars oss kvinner, vi tør ikke stå frem med at vi synes noen menn av og til sier tåpelige ting!

Menn har dårlig humor. Kvinner på sin side er blottet for humor. Og noen må snart få lagt ned fylkeskommunen.

Siste: Eriksen er intervjuet i VG. "Har du hatt intim kontakt med samtlige damer i fylkestinget?", spør VG. "(...) Det er 53 representanter i fylkestinget og halvparten er damer", svarer Eriksen. "Jeg har altfor stor respekt for de til å svare på det. (...). Uansett hva svaret blir, så blir det feil", svarer Eriksen.

Nei Eriksen, det er ikke sånn at uansett hva svaret blir, så blir det feil. Du kunne for eksempel svart: "Nei, det har jeg ikke, jeg spøkte da jeg sa det." Det hadde vært et helt riktig svar. Er det mer du lurer på, så bare ring.

 

Sex i AP: Ingen søndagsskole

Er det noen som tror at den nå 25-årige kvinnen som hadde en seksuell relasjon med Roger Ingebrigtsen plutselig og helt på egen hånd bestemte seg for å bringe saken inn på statsministerens kontor? Dette er Arbeiderpartiet på sitt verste. Makt- og renkespill fra ende til annen.

Ingebrigtsen-saken er en drittpakke fra AUF-gjengen i AP mot Roger Ingebrigtsen. Men før man kaster dritt bør man sjekke vindretningen, så ikke dritten blåser tilbake i fjeset på den som kaster.

Det handler om en 17-åring, godt over den seksuelle lavalder altså, som hadde et forhold til 37 år gamle Ingebrigtsten i 2004. Det har vært mumlet om straffelovens paragraf 193, men dersom den er relevant må det komme fram forhold av langt grovere karakter.

"Det er ingenting i saken som gjør at vi ikke kan etterkomme hennes ønske om ikke å politianmelde dette," sa Raymond Johansen i Dagsrevyen. Neivel, men hvorfor må da Ingebrigsten trekke seg fra alle verv? Kanskje det rett og slett er en overreaksjon fra AP-ledelsen?

Kvinnen ringte Tonje Brenna på statsministerens kontor, en jevnaldrende altså, som på sin side er samboer med Martin Henriksen, som er motkandidaten til Roger Ingebrigtsen i nominasjonsstriden i Troms. Noen mente å skade Roger Ingebrigtsen. Men de endte opp med å skade Tonje Brenna og Martin Henriksen, fordi det kan se ut som dette er deres verk. Det tror jeg ikke det er. Men Henriksen har trolig noen venner med veldig dårlig dømmekraft.

Saken stinker. Kvinnen er fortsatt aktiv i AUF, går ut med dette nå, men vil ikke at AP skal forfølge saken, ei heller at den skal politianmeldes. Da gjenstår spørsmålet: Hvorfor ringte hun Tonje Brenna om den i det hele tatt? Saken er jo vitterlig åtte år gammel?

«Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole» sa Haakon Lie, partiets legendariske partisekretær fra 1945 til 1969. Nominasjonsstridene i AP er visst ikke som i andre partier. Her graver man opp åtte år gamle drittsaker, saker som skulle vært behandlet der og da.

For visst er det ekkelt når maktpersoner benytter sin stilling til å få seg lammekjøtt. Men å trekke det fram for å skade de samme menneskene åtte år etterpå, er like ekkelt. Derfor skader denne saken Arbeiderpartiet kraftig.

De som reagerer sterkt på at politikere har sex med unge tillitsvalgte, reagerer med forakt på Roger Ingebrigtsen som person. De som synes at sex mellom disse to er helt greit, reagerer med avsky på maktspillet Ingebrigtsen blir utsatt for. Tap og tap altså. Uansett hvilket utgangspunkt man har så fremstår Arbeiderpartiet som et ekkelt parti.

 

Driv dogging et annet sted

For et par dager siden hadde Nettavisen en reportasje fra Sognsvann. Oslos fineste turområde søples ned av homofile menn som knuller rundt i busk og kratt, og lar kondomer, tørkepapir og glidemiddel ligge igjen etter seg.

Les saken her: Du kan ikke gå noen plass uten å tråkke i kondomer

Jeg opplevde dette under et tv-opptak til en episode av Harde fakta for TV2 i september (se bildet). Vi dro ut til nærmeste skog, Sognsvann, for å lage en sak om rovdyr. Det du ikke ser på bildet er at jeg tråkket rundt i brukte kondomer og ble passelig kvalm.

s TV-opptak i september, et skikkelig griseri

De som er intervjuet i Nettavisens artikkel, en hundeeier, en ansatt i Bymiljøetaten og en talsmann for politiet, er nøye på å ikke fordømme den seksuelle aktiviteten. Åh neida, vi er så fordomsfrie så, så klart homofile må få trekke tissemannen sin ut og stikke den inn der de møtte ønske, bare de tar med seg søpla etterpå.

Hundeeeieren, for eksempel, mener at man skal kunne gjøre som man vil "men man må jo rydde opp etter seg." Det er naivt å tro at menn som treffes for å ha sex i bak et tre, deretter samvittighetsfullt plukker med seg det brukte kondomet. Det er liksom ikke kvikklunsj på skitur i påskefjellet dette her.

Dogging er et treffende begrep. Folk oppfører seg som bikkjer. Og jeg vil slippe å måtte forholde meg til det når jeg går tur i skogen.

For hovedpoenget er ikke at folk skal rydde opp etter seg. Hovedpoenget er at folk skal slutte å ha sex der andre ferdes.

Det er ikke gøy å plutselig se en onanerende mann, slik mange nå opplever på tur rundt Sognsvann. Det er både skremmende og ekkelt. Og det er overraskende at så få tør å si det høyt. Vi er blitt så redd for å fordømme at vi har glemt vanlig skikk og bruk.

Og vanlig skikk og bruk er at sex foregår innendørs, så vi skal slippe å få andres kjønnsliv rett i synet.

Les reportasjen: Du kan ikke gå noen plass uten å tråkke i kondomer

 

 

Hva mener Eivind Roald?

De siste ukene har Eivind Roald, den norske konserndirektøren i SAS, hatt ilddåpen sin i mediene. Han snakker jo godt for seg, men hva er det egentlig han sier?

 

SAS-direktør Eivind Roald. Foto: Magnus Blaker

Torsdag 15. november sa Eivind Roald at det burde bli gratis å fly. Han begrunnet det i at en ny digital tidsalder vil gi helt andre forretningsmodeller.  Litt av et utspill fra en konserndirektør for et selskap på kanten av stupet. Spenstig, kan man si.

På NRK-programmet Debatten samme kveld modererte han seg kraftig, og sa han SAS baserer seg på at prisene skal fortsette å falle. Og dette, sa han, var en ny erkjennelse i SAS, som tidligere hadde lagt planer basert på at prisene skulle øke.

Nøyaktig en uke senere, torsdag 22. november sier han i Dagens Næringsliv at det er lagt inn en prisøkning i den nye planen til SAS. Vi skal bringe et bedre produkt, og da skal vi kunne ta en noe bedre pris, utdyper forklarer Roald.

Det er litt av et spenn i disse uttalelsene, med nøyaktig en ukes mellomrom. Roald synes det bør være gratis å fly torsdag 15. om morgenen. Om kvelden modererer han seg til at prisene skal ned. Og en uke etter spretter han opp og mener at prisene skal øke.

Hva mener han neste uke, tro? Følg med!

 

LO mistet en hærfører da de mistet Valla

Dagens bloggpost er er bare et kort bjeff: Les Erling Kjekstads omtale av Vallas bok. Den er nemlig en analyse av politikk, og ikke bare enda mer tjatring om Yssen-saken.

Her er Erling Kjekstad i Nationen: Venstresiden som ble vekk

Denne uka kom Vallas selvbiografi. Jeg har enda ikke fått lest den. Bare bivånet pressedekningen. Og hva handlet den om? Jo, om hva Valla mener om Ingunn Yssen. Og hva hun ikke mener om Ingunn Yssen. Og litt om hva Valla synes om Jens Stoltenberg. Der Gerd-Liv Valla selv er opptatt av politikk, er pressen bare opptatt av å harve opp noe nytt om Valla/Yssen-saken.

Ettersom jeg selv har jobbet for Gerd-Liv Valla, som rådgiver noen korte og hektiske uker under nettopp Yssen-saken, så skal jeg avholde meg fra å kommentere den saken. Men jeg har lyst til å minne om at Gerd Liv Vallas viktigste prosjekt handler om politikk. Jeg er stort sett uenig i alt hun mener om politikk. Men jeg liker folk som brenner for noe.

Da LO mistet Gerd Liv Valla, mistet de en hærfører. Og denne hærføreren skal nå for evig tid måtte svare på: "Angrer du på noe i forhold til Ingunn Yssen?"

Hun skal ikke svare på hva hun mener om lavtlønte kvinner, om sykelønnsordningen, om kommende tariffoppgjør eller lønnspress i bransjer med EØS-innvandring. Neida, hun skal svare på hva hun mener om Ingunn Yssen.

Det er bare veldig, veldig rart at denne saken skal stå igjen som det viktigste i Gerd Liv Vallas ettermæle. Så derfor kan jeg bare gjenta: Les Erling Kjekstad i Nationen, som beskriver hva Valla, og Vallas fall, betydde for den rødgrønne regjeringen.

Erling Kjekstad: Venstresiden som ble vekk.

 

Harald var også jødenes konge

Slottet har fattet en riktig beslutning. Situasjonen var håpløs, uansett hva de gjorde ville det bli galt. Men i valget mellom pest og kolera valgte de det rette, å trekke medaljen til Trond Ali Linstad. Slottet skriver i en pressemelding:

I en ny gjennomgang av denne saken har vi imidlertid heftet oss ved skriftlige ytringer som synes egnet til å mistenkeliggjøre jøder som folkegruppe og som minner om den spesielle floraen av stigmatiserende konspirasjonsteorier om det jødiske folk. 

Her henviser slottet til jødenes spesielle situasjon i Norge. De er fortsatt utsatt. Og slottet viser at det er bevisst den helt spesielle og dypt tragiske historien de har i kongeriket. Om lag 800 norske jøder ble drept, de fleste etter deportasjonen til Tyskland. Gode jødiske nordmenn, i alderen fra fire måneder til 81 år ble hentet, kjørt til kaia og ført ombord i skipet Donau, uten å vite hva som ventet dem.

Det er trolig dette og ikke stigmatiseringen av homofile, eller uttalelsene om Iran, som gjorde utslaget for slottet. Noen måtte ta et klart ansvar. Det har hoffsjefen gjort og det ble gjort forbilledlig raskt og tydelig. Like tydelig, og like nødvendig, som i unnskyldningen til Linstad:

"Jeg beklager sterkt at vi har brakt Linstad opp i denne situasjonen," står det i pressemeldingen, og "jeg" er i dette tilfelle hoffsjef Åge Grutle. En slik beklagelse er også på sin plass. Dette var, det håpløse utgangspunktet tatt i betraktning, en god beslutning.

Les hva Gunnar Stavrum skrev i går, onsdag, om samme sak: Kong Harald er også muslimenes konge

OBOS: Dårlig humor

De som tar T-banen i Oslo har i mange uker kunnet humre over dumme spanjoler og italienere. For det er tydelige søreuropeere OBOS bruker i sin reklame for medlemsskap.

Noen foretrekker å bo hjemme hos mor. Andre er kloke, og melder seg inn i OBOS, kan vi lese.

OBOS-reklame, fotografert av meg på Grønland T-banestasjon i morges.

Ja, er det ikke festlig med disse spanske og italienske mennene som bor hjemme hos mor, dere? OBOS-spøken er bare smakløs. For å vise til Aftenpostens artikkel om Eurosonen i sommer:

Eurokrisen har skapt et todelt arbeidsmarked i Europa, med et klart skille mellom nord og sør. Skillet er enda tydeligere når det gjelder ungdomsledigheten, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Hellas og Spania topper statistikken med en ungdomsledighet på over 50 prosent. Men også i euroland som Italia og Portugal er ungdomsledigheten raskt voksende og har nå passert 30 prosent.

Sentralbanksjefen i Europa mener det vil ta sju-åtte år å få ned ledigheten i regionen. Sør-Europa står overfor en tapt generasjon, de som ble ferdige med dyre studier samtidig som finanskrisen rammet, og som opplever at årene går uten at de får seg jobb.

De er nødt til å bo hjemme hos mor, enten de vil eller ikke. De har ikke råd til å flytte for seg selv. Det kan vi le av her oppe i oljelandet vårt. Men spøken til OBOS er ikke morsom, når bakgrunnsteppet er så dystert.

Massemord? Mammas skyld!

Det måtte komme. En litteraturviter som hevder at 22. juli er mors feil. Breiviks mor var ingen god mor, ifølge boka En norsk tragedie av Aage Storm Borchgrevink, derfor blir barnet massemorder.

Pressen har latt være å publisere detaljer om terroristens barndom fordi det vil ramme en uskyldig tredjepart, blant dem moren. Men der VG følger noen alminnelige normer for presseskikk, der kaster forlaget Gyldendal alle hemninger. De lar en litteraturviter komme med ren spekulativ synsing om årsaksforholdet mellom vond barndom og massemord.

I vår kultur er det lang tradisjon for å skylde på mor når noe går galt. På 50-tallet var det for eksempel  rådende teori blant psykiatere at "kalde, intellektuelle mødre" gjorde barna til autister. Min egen mor var så uheldig å ha en magistergrad i pedagogikk, hun var altså intellektuell. Da hun fikk en psykisk utviklingshemmet sønn med autistiske trekk passet teorien som fot i hose.

En slik forklaring for psykisk utviklingshemning framstår i dag som direkte lattervekkende. Men det var neppe særlig moro for de mødrene det rammet den gangen.

Autisme-teorien havnet på historiens skraphaug, men mor er fortsatt hovedskurken i en rekke forklaringsmodeller om det som kan gå galt i et menneskes liv.

At psykiatrien er full av spekulasjoner, forkledt som vitenskap, er altså ikke noe nytt. Psykologene har en utdanning som er mer egnet til å forstå menneskesinnet enn psykiaterenes lille tilleggsutdannig til det ordinære medisinstudiet. Men også innen psykologien er det en rekke ulike forklaringsmodeller. Mens noen psykologer fortsatt mener mor har skylda for det meste, vil andre henvise til genetikk og medfødte personlighetstrekk.

Det kan hende Breivik hadde en jævlig barndom, og det kan hende han ble utsatt for en syk mor og at hun burde mistet omsorgen for ham. Alt dette kan være tilfelle. Det er alt for mange barn som blir utsatt for omsorgssvikt, også i Norge. Men bare ett av disse barna endte som massemorder.

Fjern flytteskatten

Høyre og Fremskrittspartiet er enige om at formuesskatt og arveavgift skal fjernes. De to skattene utgjør om lag 18 milliarder kroner årlig i statlige inntekter.

Men hva med flytteskatten? Den kalles dokumentavgift, men har ingenting med dokumenthåndtering å gjøre. Denne skatten er bare til for å skaffe staten inntekter. Selve dokumenthåndteringen betales ved tinglysingsgebyret.

Vi betaler 2,5 prosent av boligens verdi i ren flytteskatt hver gang vi kjøper ny bolig. Det utgjør mellom fem og seks milliarder kroner årlig til staten.

Noe må staten skattlegge for å få inntekter. Vi skattlegger derfor arbeid (inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) og handel med varer og tjenester (moms), for å nevne de to viktigste. Enhver skatt må vurderes ut fra om den

a) oppleves rettferdig og

b) om den får folk til å oppføre seg på en måte som er ønsket eller uønsket sett fra et samfunnsperspektiv.

Det er dette siste økonomene kaller incentiver.

Å skattlegge flytting gir helt gale incentiver. At folk flytter på seg er jo bra og bør ikke skattlegges. Folk flytter gjerne for å finne en bedre jobb eller ta utdanning. Når alderspensjonister flytter er det også bra, fordi de som regel forlater store boliger for å skaffe seg noe mindre og mer moderne. Det frigjør dermed eneboliger til barnefamilier samtidig som de skaffer bolig der de kan bli boende lengre i sitt eget hjem. Vinn-vinn altså.

Flytteskatten burde stått lenger oppe på lista over skatter som bør fjernes. Å fjerne formuesskatt er viktig fordi den skatten diskriminerer norske eiere. Men flytteskatten burde vært fjernet før vi fjernet arveavgiften.

Jonas: En farlig helseminister

Er helseminister Jonas Gahr Støre Norgesmester i avledning? Hans departement har nettopp mottatt en knusende rapport fra Fylkeslegen om at pasientener har vært i fare på Ahus på grunn av lav bemanning.

Og hva snakker Støre om da? Kulturløftet. Ja, du leste riktig. Da Dagens Næringsliv lørdag konfronterte ham med at Norge bruker mindre penger på helse per innbygger nå enn da regjeringen ble etablert i 2005, svarer han: "Uansett er det vanskelig å definere hva en helsekrone er. Et eksempel kan være at det Trond Giske og Anniken Huitfeldt har løftet inn av midler gjennom "kulturløftet" er for meg viktige helsekroner."

Hurra! Til alle pasienter som er redd for å dø på grunn av sloms, rot eller dårlig bemanning: Fatt mot!  Operaen går så det suser! Helsekronene blir brukt der de virkelig monner! På regionteatrene, museene og bibliotekene!

Bent Høie fra Høyre kaller Støres avsporing latterlig i dagens (mandag) utgave av Dagens Næringsliv. Jeg er usikker på om "latterlig" er riktig ord. Jeg synes Jonas Gahr Støre er farlig.

En mann som besvarer ethver presist spørsmål med bevisst tåkelegging eller total avsporing, er farlig. I hvert fall hvis han er statsråd.

 Les artikkelen Ap-fyrsten og folket fra 2008. "Jonas ville aldri kalt en spade for en spade. Han ville sagt "et viktig redskap som gir interessante muligheter i møtet mellom de løfterike elementene jord og luft."

Lut lei av stortingslivet

Kjetil Solvik-Olsen, en av Fremskrittspartiets beste politikere, forteller i Klassekampen i dag 21. september hvorfor han ikke gidder mer. Les intervjuet her: Lut lei av stortingslivet.

Kjetil Solvik-Olsen. Foto: Stortinget

 

Dårlig lønn. Unge, kunnskapsløse broilere får stadig flere posisjoner. Virkelighetsfjerne og innholdsløse debatter. Det er avisas oppsummering av intervjuet.

Solvik Olsen gir et godt bidrag til lønnsdiskusjonen, fordi han viser sammenhengen mellom lønna på rundt 780 000 kroner og en dårlig debattkultur. Lønna tiltrekker seg broilere, mens tungvektere fra samfunns- og organisasjonskultur ikke ønsker seg inn på Stortinget, blant annet på grunn av lønn. Han oppgir lønna som ett element av flere for hvorfor han selv gir seg.

Les også intervjuet i NA24 i går 20. september: Alt vi har fått til er å flytte en laksefjord 50 meter.

Men først og fremst er intervjuet i Klassekampen et interessant angrep på dyrkingen av "politiske talenter". De som briefer med sitater av Ayn Rand eller Mao tse Tung, men som ikke har peiling på hvordan det de vedtar påvirker samfunnet. Eller de litt større broilerne, som er blitt voksne nok til å avlevere innlærte fraser på løpende bånd:

Helga Pedersen er en floskelmaskin uten like. Det gir ingen mening i å diskutere noe som helst med henne,"  sier Solvik-Olsen til Klassekampen.

Det er sjelden vi leser så direkte tale om Stortinget, ja, om arbeidslivet i det hele tatt. Det er når folk skal slutte at de sier sannheten. Alle sjefer bør gjennomføre intervjuer med de som har sagt opp for å få en usminket rapport. Solvik Olsen gir, heldighvis, den rapporten til pressen.

Intervjuet med Solvik-Olsen: Lut lei av stortingslivet og med NA24 her: Alt vi har fått til, er å flytte en laksefjord 50 meter

Trekk lodd om Munch-museet

Norge har fostret to kunstnere som er virkelig verdensberømte. Det er Henrik Ibsen og Edvard Munch. Pussig nok klarer vi ikke bygge gode monumenter over noen av dem.

Erling Dokk Holm har en artikkel om saken i Dagens Næringsliv i dag torsdag 20. september. Kan ikke Arbeiderpartiet og Høyre trekke lodd om lokaliseringen? Det er jo uenigheten mellom disse to store partiene som gjør at vi aldri får noe museum. AP vil ha nytt museum på Tøyen, Høyre vil ha Lambda i Bjørvika, det skjeve bygget du vet.

"Det partiet som gir seg på lokaliseringen gir hele byen et museum," skriver Dokk Holm. "Det som ikke gir seg gir oss ingenting". Og ettersom ingen ser ut til å gi seg foreslår han loddtrekning.

"Noen vil si det er useriøst, men tvert imot. Det er en effektiv og fornuftig måte å løse et problem på. Det etterlater ingen tapere, og skaper lojalitet til beslutningen. Det finnes en solid tradisjon for å trekke lodd i politikken, både i Hellas i antikken og senere," skriver Dokk Holm, som til daglig underviser på Markedshøyskolen og Arkitektur- og designskolen i Oslo.

Godt forslag. Trekk lodd. Oslo trenger et museum, og det å få bygget det er viktigere enn lokaliseringen.

Stortingsfolk tjener for lite

Mandag varslet både Ola Borten-Moe (Senterpartiet) og Ketil Solvik Olsen (Fremskrittspartiet) at de ikke tar gjenvalg til Stortinget. Begge er ansett som usedvanlig dyktige politikere. De gidder ikke mer.

Sigurd Grytten, en av byens mest erfarne og dyktige PR-rådgivere, mener de folkevalgte må få bedre betalt.  I dag er lønna på Stortinget  777 630 kroner. For noen av representantene er det mye mer enn de kunne fått i det vanlige yrkeslivet, mens for andre er det mye mindre. "Det er et økende problem for partiene at de ikke får de dyktigste til å stille på liste", sier Sigurd Grytten, i dag partner i kommunikasjonsbyrået Zync til Klassekampen i dag 19. september.

I Finansavisen (19/9) tar Christian Tybring-Gjedde, selv stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet, til orde for et helt annet lønnssystem for stortingsrepresentanter. Han vil bort fra at alle får lik lønn og foreslår gammel lønn pluss 150 000 kroner, og ekstralønn for høy utdanning.

Ingen representanter har så langt sagt at de sier nei til gjenvalg på grunn av lønn. Men det er klart at det spiller inn. Penger betyr noe. Og kombinasjonen lønn, arbeidstid, pendling og mediepress gjør altså at de beste mister interessen.

777 630 kroner er uansett for lite for å få de beste til å bli, og de beste til å ønske seg en stortingskarriere.

 

Ulvebråk i Høyre

Gunnar Gundersen

Det kan bli ulvekrig i Høyre, ifølge Aftenposten 16/9. Gunnar Gundersen, stortingsrepresentant fra Hedmark, vil ha slutt på å verne ulven innenfor norske grenser. Fornuftig nok, i og med at de få ulvene vi har er en del av en diger og livskraftig russisk-skandinavisk ulvestamme, som langt fra er utrydningstruet.

Her er "Harde Faktas" sak om rovdyr på Youtube.  Neste Harde Fakta med Jon Hustad kan du se på TV2 onsdag kveld.

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup fra Oslo derimot, vil ha ulv også i Norge. Dermed kan Høyre på neste landsmøte få mye rovdyr-bruduljer når partiprogrammet skal utformes.

Men de er ikke de eneste. I hvert eneste parti i Norge vil det kunne bli bråk rundt rovdyrforvaltningen. Og skillet går mellom by og land,

Nikolai Astrup

eller mer presist mellom de fylkene som har rovdyr (og vil bli kvitt dem) og de fylkene som ikke har rovdyr, og som derfor er mer rovdyrvennlige.

Jeg bor på Majorstua, men har opp gjennom årene hatt mye kontakt med folk i Oppland og Hedmark som sliter med rovdyr. Og jeg er mot at vi skal ha ulv og bjørn i Norge, men for at vi skal ha jerv og gaupe. Ulogisk? Jeg forklarte saken på TV2 onsdag 12. september i år.

Saken kan du se på youtube her. Følg Harde Fakta på TV2 onsdag kveld og på egen Facebook-side: Harde fakta på Facebook.

 

 

Kjeft opp en taxisjåfør!

Blinde får ikke taxi hvis de har med førerhund. VG.no skriver om blinde Tone som blir stående igjen på taxi-holdeplassen mens hun hører andre rundt henne får ledig bil.

Faksmimile fra vg.no lørdag 15. september

Mange muslimer mener hunder er urene, og vil ikke ha dem i bilen. Det er trolig derfor Tone kan bli stående i opptil en time og vente på taxi, mens andre etter henne i køen får bil.

Men hallo, hvorfor finner vi oss i dette? Hvorfor tar ikke hver og en av oss jobben med å slippe fram Tone i køen, kjefte på snikerne og lage et helvetes rabalder når sjåføren later som han ikke ser henne?

Tone må ta mye taxi, nettopp fordi hun er blind. I Oslo er de aller fleste taxisjåfører muslimer, i hvert fall så langt jeg kan gjette etter landbakgrunn.

Både snikerne og taxisjåførene trenger tydeligvis oppdragelse. Kjeft opp en taxisjåfør neste gang blinde med førerhund blir forbigått i køen!

Subprime på norsk

Stortingsrepresentant Jørund Rytman fra Fremskrittspartiet raser mot Husbankens ordning med Startlån. Det er bra. For det er på tide at opposisjonen ser nærmere på denne låneordningen. Den er skadelig for låntakerne, skadelig for boligmarkedet og skadelig for skattebetalerne.

Tom Staavi i Dine Penger skrev en god analyse av dette i august i år:

Det er flust av eksempler på at folk med en, for å si det forsiktig, meget rufsete betalingshistorikk og lave inntekter fra NAV, får låne 100 prosent til boligkjøp. For bankene er disse lånene neppe noe problem. Hvis en bank kan bidra med 80 prosent og lempe topprisikoen over på skattebetalerne, har banken fått en helt ok deal.

Det er skattebetalerne som tar topprisikoen for lånene til folk som ikke burde fått låne penger. Og da bør spørsmålet melde seg fort: Vi har 429 kommuner i Norge. En kommune skal håndtere svært mange ulike spørsmål, alt fra vei, vann og kloakk, til skole, plan-og bygningslov, barnevern, eldreomsorg og en røys av andre oppgaver.

Har vi kompetanse rundt om i kommune-Norge til å vurdere kredittverdighet og forsvarligheten av å låne ut skattebetalernes midler på denne måten? Jeg tviler på at den kompetansen er god nok.

Nettopp. Are Sauren i Husbanken som ble intervjuet av NTB/Bygg.no i oktober i fjor, bekreftet at de skjerpede egenkapitalkravene i bankene bidrar til økt pågang til Husbanken. Og lånesøknadene avgjøres altså av folk uten kompetanse, slik Rytman forklarer til Nettavisen/NA24 i dag mandag og som Staavi skrev forrige måned. Selv omtalte jeg ordningen i september i fjor:

Med andre ord, statens Husbank overtar der bankene ikke tør, eller ikke får lov av Finanstilsynet. Regjeringen kaller startlån sitt viktigste verktøy for å hjelpe vanskeligstilte i boligmarkedet. I realiteten kan startlånet være det som dytter folk utfor gjeldsstupet, skrev jeg i E24.

Det er på tide at politikerne våkner opp og ser hvor vill denne Husbank-praksisen er. Det er subprime på norsk, for øvrig overskriften til både min og Tom Staavis artikkel. De minst betalingsdyktige dyttes utfor gjeldsstupet og skattebetalerne får regningen. Det er en skikkelig tap-tap-situasjon.

Høye boligpriser er dårlig nytt

"Boligprisene vokser raskere enn selv de mest optimistiske ekspertene spådde i fjor", lyder forsiden av Finansavisen i dag tirsdag. Som vanlig jubler avisa over stigende boligpriser. Årsveksten er nå på 8,1 prosent, ifølge eiendomsmeglerne. 

Finansavisen er i selskap med det meste av norsk presse, som stadig forteller hvor mye rikere gjennomsnittsnordmannen er fordi boligen hans blir mere verdt.

Men stigende boligpriser er grunnleggende usosialt. Det er kun de som har overskuddsmasse av bolig som tjener på det, slik makroøkonomen Olav Chen forklarte i denne artikkelen fra E24 i 2009.

Stigende boligpriser er dårlig nytt for alle unge og halleluja for feite femtiåringer. Det er bra for dem som sitter med nedbetalte hus og hytter og deres barn, som får god hjelp til å kjøpe den første leiligheten. Stigende boligpriser gir større klasseforskjeller mellom de unge som får egenkapitalen hjemmefra, og de som ikke får det.

Så hva må gjøres? Det må tas en rekke grep samtidig for å styrke tilbudet på boligsiden. Det viktigste å gjøre reguleringsprosessen av tomter enklere, og å bygge ut infrastrukturen (tog!) i Oslo-området, slik at Østfold og Vestfold blir en del av stor-Oslo.

Se min artikkel om fiansiering av infrastruktur Hvem skal bygge veiene?

I tillegg må de nye byggeforskriftene, blant annet med det vanvittige kravet om rullestol-tilgjengelighet for alle småleiligheter, endres. Til sammen fordyrer dette leilighetene med om lag sekshundretusen kroner, ifølge ledelsen i Selvaag.

Stigende boligpriser er ikke bra. Det er dårlig for de som skal betale pensjonene våre, nemlig de unge. Derfor er det også dårlig nytt for oss som er middelaldrende.

Les Gunnar Stavrum: Bygg bolig i kornåkrene

 

 

Bravo, Lysbakken!

SV-leder Audun Lysbakken vl effektivisere staten, skriver avisa Klassekampen i dag fredag. Hvis til og med SV blir opptatt av et stadig voksende byråkrati, er det håp om at vi får gjort noe med det.

Avisa Klassekampen har hatt en serie med artikler om den såkalte målstyringen i staten. Alt skal telles, dokumenteres og rapporteres oppover. Som jeg skrev i saken Politiet i papirmølla, norsk politi minner farlig mye om politiet i TV-serien "The wire". De må prioritere enkle saker, som gir fine tall i statistikken som politikerne skal skryte av til velgerne. De tunge og viktige sakene som tar tid å løse, blir derfor prioritert ned.

Klassekampen har hatt en hel serie artikler om problemene tellekant-logikken skaper i statlig sektor, og ikke bare i politiet. Selvfølgelig er avisens budskap at dette er skapt av høyresiden, som i et forsøk på å effektivisere staten har umyndiggjort de ansatte.

Men det er ikke så farlig at høyresiden får skylda. Det er bare positivt at også folk på venstresiden blir opptatt av hva som egentlig skjer i offentlig sektor, og hvordan arbeidsprosessene kan bli mer effektive. Dessuten har de jo et poeng i beskrivelsen av fortiden.

"Av de 12 000 nye årsverkene vi har fått ved sykehusene de siste ti årene er halvparten administrative stillinger, og samtidig bruker en gjennomsnittslege omtrent femti prosent av arbeidsdagen på andre ting enn medisinsk behandling," sier Lysbakken til Klassekampen.

Han ønsker å redusere byråkratiet i offentlig sektor. Hvis høyre- og venstresiden i politikken får belyst problemet, en ineffektiv offentlig sektor, fra flere kanter, er det bare positivt. Bravo, Lysbakken!

Holdningskampanjer, bortkastede penger?

I går var det premiere på Harde fakta, et nytt aktualitetsprogram på TV2. Jon Hustad tok for seg alle reguleringene for nye bygg, som gjør dem dyrere, mens jeg snakket om statlige holdningskampanjer. Dette sa jeg i går kveld:

En av storprodusentene av statlige holdningskampanjer er Helsedirektoratet. Hvert år bruker de mellom 20 og 50 millioner kroner på holdningskampanjer. For å sette det tallet i perspektiv: 50 millioner kroner tilsvarer all skatten som 650 kassadamer betaler i løpet av et helt år.

I januar i år lanserte Helsedirektoratet en anti-røykekampanje, der man kan se hvor mye tjære som samler seg i lungene på en røyker. Alle vet at røyking er farlig, men Helsedirektoratet mener altså at å spre mer frykt er et godt virkemiddel. Og ifølge deres egne nettsider har slike kampanjer god effekt.

Men i en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, der man har gått gjennom effekten av antirøyke-kampanjer de siste årene, kommer det fram at effekten er marginal. Å skremme folk fra å røyke, det virker ikke.

Lederen i Helsedirektoratet, Bjørn Inge Larsen, svarte greit og sympatisk for seg da han ble spurt ut av Jon Hustad i studio. Han innrømmet at forskningen ikke gir entydig støtte til at kampanjer virker, eller som han sa: Det er vanskelig å identifisere hva virker.

Så da kan vi jo bare fortsette å lure: Hvorfor skal vi bruke skattepenger på ting som kanskje, trolig, muligens virker? Det programmet ikke tok opp er at forskerne er samstemt enige i hva som faktisk virker, for å få folk til å drikke og røyke mindre. Pris og tilgjengelighet virker; Jo dyrere og jo mindre tilgjengelig, jo mindre gjør folk av det.

Skillelinjen politisk bør gå mellom dem som mener alkohol og røyk bør gå opp i pris (fordi det beviselig får folk til å drikke og røyke mindre) og de som mener at det er bra (eller allerede for dyrt) som det er. Det er en mye mer ærlig diskusjon.

Holdningskampanjer er dyre avlats-øvelser. De får det til å se ut som staten gjør noe, mens det man gjør er å slå slag i lufta. Og veldig dyre slag i lufta, på skattebetalernes regning.

Høyrevridd fjernsyn?

Her er Jon Hustad og jeg, og jeg er det myke innslaget.

I kveld, onsdag, kommer "Harde fakta" på TV2. Hvis du skrur på TVn klokka 2245, får du se et aktualitetsprogram som ikke er venstrevridd.

Programleder Jon Hustad er en kranglete vestlending som mener at staten kaster penger etter folk. Og folket vil bare ha mer. "Penger fra staten er som heroin" sa han til Dagbladet.

"Harde fakta" går seks onsdager fremover på TV2. Vi vil vise gjennom harde fakta hvordan skattepenger sløses bort på alt og alle.

Dette er ikke bare underholdning. Det ligger et dypt alvor bak. Statens sløsing kan ikke fortsette.

Jeg ble kastet inn i programmet i siste sving, fordi de trengte et mykt og kvinnelig element. Akkurat den var litt ny. Jeg tar utfordringen, å være programmets myke alibi, på strak arm :-0

Gled dere, dette blir gøy!

 

 

Sykt på sykehjem

Neida, det er ikke bare politietaten som drukner i rapporteringsplikt på alt og ingenting, mens den viktige delen av jobben blir vekk-prioritert. Les bare hva sykehjemslegen Pernille Bruusgaard skriver i siste nummer i Dagens Medisin:

Det mangler ikke på tilsynsinstanser som vurderer arbeidet som utføres i våre sykehjem: Helsetilsynet, Arbeidstilsynet, Kommunerevisjonen, Kvalitetsrevisjonen, Tilsynsutvalget og Tilsynsfarmasøyten ser oss stadig i kortene. Selv om en instans nettopp har vært på befaring, kan ikke den neste benytte resultatene. 

Du kan lese hele artikkelen hennes i Dagens Medisin her. Om behandlere som blir pålagt stadig nye oppgaver, og som halser fra pasient til pasient, mens politikerene over dem bidrar med kombinasjonen store visjoner og krav om tellekanter i meningsløse rapporteringssystemer.

Avisa Klassekampen (tro meg, Norges beste avis for tiden til tross for at redaksjonen er ideologisk på bærtur) har hatt en hel artikkelserie om hvordan tellekant-tyranniet brer seg i staten. Kombinasjonen av å gi sine ansatte mål som er umulige å følge, samtidig som de må fylle dagen med idiot-rapportering, den er drepende på flinke folk.

Nettopp. Drepende på flinke folk, men kjempefin for de udugelige. Legg merke til tittelen på Pernille Bruusgaard, forfatteren av denne utmerkede artikkelen. "Frilans sykehjemslege og skribent". Bruusgaard har vært ansatt i full stilling som sykehjemslege i flere år, før hun valgte å ta en pause. De beste legene slutter, og begynner å frilanse i stedet. Det er bare deprimerende.

Politiet i papirmølla

Har du sett tv-serien "The wire"? Den handler om politiarbeid i Baltimore. Politietaten der må drive dustete rapportering på oppklaringsprosenter, for at politikerne skal bli fornøyd. Dermed prioriteres uviktige saker, med høy oppklaringsprosent, framfor de viktige.

Nøyaktig det samme skjer i Norge, i følge forskeren Christin Tha Watne, som skriver doktorgrad om politiets styringssystem. Hun er intervjuet i avisa Klassekampen 17. august. Politiet har nesten fått doblet bevilgningene fra statsbudsjettet siden 2002, men pengene forsvinner i papirmølla.

Politidirektoratets oppfølgingssamtaler med politidistriktene, handler mest om distriktene leverer på administrative og økonomiske mål, hevnder forskeren. I Klassekampen 18. august følger de tillitsvalgte i Oslo-politiet opp: De er lei av "målingssyken" som ikke tar hensyn til hva som er viktig eller ikke viktig, men til hva som lett lar seg måle.

Tidligere (i mars) har Klassekampen skrevet hvordan politiet prioriterer utkasting av barnefamilier uten lovlig opphold, framfor å kaste ut kriminelle utlendinger. Hvorfor? Vel, det blir jo større utslag i statistikken av å kaste ut en hel familie, enn en enkeltperson, en som til og med kanskje er mye vanskeligere å spore opp ... passe meningsløst altså.

Hovedtillitsvalgt ved Grønland politistasjon, Eldar Meling forteller at Oslo politidistrikt fikk kritikk av Riksrevisjonen for å ha drevet for mye trening av innsatspersonell. Det er et krav med 40 timers årlig trening for å delta i skarpe oppdrag, men i Oslo hadde man 80 timers trening. For mye, påpekte Riksrevisjonen.

22.juli-kommisjonen foreslår å øke treningstimetallet til 130. I Oslo hadde de altså skjønt av seg selv, lenge før 22. juli, at trening er nødvendig. Men dette fikk de altså kjeft for. Er det noe rart politifolk blir frustrerte?

Les min forrige sak om politiet: Politi uten tillit

 

 

 

Jeg savner Kristin Halvorsen

"Hvis det ikke blir full barnehagedekning med SV i regjering, så blir dere kvitt meg", sa Kristin Halvorsen i en TV-debatt i 2005. Uttalelsen er siden kalt "barnehageløftet". SV satset alt på ett eneste kort, og dermed måtte de levere på det også.

Kan vi håpe at noen partier er like konkrete og like kompromissløse før valget neste år? "Hvis vi ikke får gjennomført de 31 punktene i 22.juli-rapporten, så blir dere kvitt meg".

Den kostet jo mye, den barnehageutbyggingen. Skal man få til noe så må man satse. SV puttet til og med sine egne prinsipper om privat vs. offentlig i poten, de tilot private å drive barnehager landet rundt. Og det ble full barnehagedekning.

Nå håper jeg de store partiene tar et liknende eierskap til landets beredskap. Men Debatten i NRK TV i går torsdag var ikke løfterik i så måte. At Justisdepartementet ledes av regjeringens største tåketaler, Grete Faremo, hjelper jo heller ikke.

Jeg håper at et av de tre store partiene kan formulere sitt "beredskapsløfte", like konkret som SVs barnehageløfte foran valget i 2005. (Og mer konkret enn jeg har skissert det ovenfor). Og at de vinner valget på det.

Dette er så viktig at jeg er villig til å stemme på hvilket som helst av dem, også Arbeiderpartiet, dersom de framstår som mest troverdig på akkurat dette feltet.

"Mer drevne regjeringsdeltakere vet at det er dumt å gi garantier. Mulig det, men mer erfarne regjeringsdeltakere har ikke klart å få til full barnehagedekning heller", uttalte Halvorsen om barnehageløftet, midt i sin første regjeringsperiode.

Godt sagt. Man må forplikte seg, for å få til noe. Halvorsen satte alt inn på å gjennomføre en eneste sak, og hun klarte å få den gjennomført. Hvem tør å satse like hardt i valgkampen 2013?

 

Færre manualer og flere øvelser

I morges ble jeg stum på TV2. Programlederen spurte hvordan man kan få en bedre organisasjonskultur etter 22. juli. Det gikk mange sekunder før jeg svarte, og det ganske dårlig.

Jeg burde sagt det opplagte. Man må trene. Trene igjen og igjen på nye kriser.

Kommentator Eva Grinde i Dagens Næringsliv er den første som griper virkelig fatt i kommisjonens viktige anbefaling: En bedre ledelseskultur.

Grinde mener at en lederkultur med toleranse for feil vil føre til at det blir begått færre feil, ikke flere, når krisa kommer. Det er godt reflektert og saken bør leses av alle med interesse for ledelse. (Den er på s.2 i Dagens Næringsliv, i dag 15. august).

"Når en bombe går av i regjeringskvartalet eller skyting pågår, sier det seg selv at det ikke er tid til å slå opp i ringperm 3, kapittel sju, avsnitt 11 og lese seg fram til hva som skal gjøres."

Nettopp. Rutinene må være drillet inn, systemene må virke. Bare når systemer virker er det rom for improvisering. Krisehåndtering er like banalt som idrett. Det går ikke an å bli god uten å trene, om og om igjen, og bruke øvelsene aktivt for å bli bedre.

Og så kommer Eva Grindes poeng, direkte sitert igjen:

Implisitt i strenge hierarkier ligger ideen om at lavere nivåer ikke er de rette til å vurdere fakta og ta viktige beslutninger. I stedet dyrkes en blanding av blind tiltro til at kommandolinjen fungerer, kombinert med en redsel for å gjøre personlige feil.

Det er mennesker som får strategier til å virke. Jeg har slått et slag for cowboyene tidligere i denne bloggen, de som handler uten å søke i tre eksemplarer først.

Et velsmurt maskineri av god IKT-infrastruktur, sjefer som er trent på krise og uredde folk i ytterste ledd er det som trengs. Folk som bruker sin intuisjon og handler, i stedet for å vente på beskjed.

Intuisjonen må trenes opp. Dens treffsikkerhet øker nemlig drastisk med erfaring. Det er derfor øvelser, og mange øvelser, er så avgjørende for hvordan kriser blir taklet når de faktisk oppstår, skriver Eva Grinde.

Nå er det tid for trening. Mange øvelser, og færre manualer.

Les min forrige kommentar om 22. juli: Landet uten konsekvenser

Hva sa Sunde om HV016?

I morgen kommer en enda en sak fra meg om 22.juli-kommisjonen og i researchen kom jeg over HV016-saken. Igjen.

Det er en gråsone mellom krig og kriminalitet, og det er terror. Det er en gråsone mellom politi og forsvar i operative operasjoner, og den gråsonen ble fylt av HV-016. Forsvarssjef Harald Sunde la ned avdelingene, og ingen har til dags dato forstått hvorfor. Men her er hans egen begrunnelse. Den sier vel mer om Harald Sunde enn om HV016 og fortjener derfor en repetisjon før kommisjonsrapporten om 22. juli legges fram i morgen.

NRK Kveldsnytt 8. november 2010:

Intro fra programleder: "Han sier….avdelingen har vært ute av kontroll og har misforstått sine arbeidsoppgaver."

Intervjuer: ”Har HV-016 vært litt ute av kontroll?”

Harald Sunde:  "HV-016 har nettopp fordi oppgavene er bortfalt og ingen har tatt hånd om en videreutvikling av disse oppgavene så har de vært for mye alene. De har funnet rasjonale i sine oppgaver på egenhånd”

Sunde-intervju i Aftenpostens nettutgave 17. november 2010:

– Er det av økonomiske grunner, eller avvikler du nå 016 fordi du mener avdelingen er utenfor kontroll, at den er blitt en stat i staten?

– Jeg har ikke brukt uttrykket stat i staten. Men avdelingen, som har laget seg sine egne oppgaver, er ikke lenger relevant. Den skulle være livvakt for toppoffiserer på i alt fire nivåer i det store, gamle invasjonsforsvaret. I dagens forsvar er det ett slikt sjikt igjen, meg selv og de fire generalinspektørene for hær, HV, sjø og luftforsvar, sier Sunde.

– 016 har overlevd ved en inkurie, en forglemmelse, sier han.”

Les hva forgjengeren til Sunde, Sverre Diesen mener om saken i en bloggpost her.

Les mer om 22. juli-kommisjonen i 22. juli: Brutale fakta og 22. juli: Politi uten tillit.

 

 

HV016 - Hva mener Diesen?

Sverre Diesen var forsvarssjef i Norge fra 2005 til 2009 . Her er to sitater fra boken hans «Fornyelse eller forvitring: Forsvaret mot 2020» gitt ut på CappelenDamm i februar 2011:

?Et godt eksempel på hva som er mulig med dedikerte, frivillige mannskaper som er innstilt på å legge ned trening og innsats langt utover det fastsatte antall dager per år er de såkalte 016-avdelingene i de større byene. Disse avdelingene holder et meget høyt ferdighetsnivå, og er basert på streng seleksjon gjennom både harde opptaksprøver og høye krav til deltagelse på avdelingens treningssamlinger og øvelser. Det har ført til at de har tiltrukket seg mannskaper med bakgrunn som fallskjermjegere eller fra annen krevende førstegangstjeneste ? mannskaper som synes det er tilfredsstillende å vedlikeholde ferdighetene sine på denne måten. 016-avdelingene har også vært karakterisert ved et meget høyt innslag av frivillige med høy utdannelse og typisk sivile statusyrker.? (side 203)

«?.Som et generelt prinsipp vil det aldri være lurt å kvitte seg med de beste ? de som har vist i praktisk handling at de både kan og vil. Dem vil det alltid være bruk for, og de vil normalt utrette ting som langt overstiger det som kan forventes ut fra deres antall. Mannskaper som derimot ikke er verken spesielt motivert eller særlig godt trent vil man aldri få noe ut av, uansett hvor mange de er ? selv ikke hvis oppgaven begrenser seg til enkle vaktoppdrag.? (side 207)

Jeg har lest hele boka, den anbefales på det varmeste. Ikke minst gir den en god forklaring på hvorfor moderne forsvar er så dyrt (knyttet til teknologi, veldig interessant lesning). Men akkurat nå, i forbindelse med kommisjonsrapporten 22. juli, er disse avsnittene om HV016 de mest aktuelle.

Les hva forsvarssjef Harald Sunde sa da han nedla HV016 her, og mer om 22. juli kommisjonen i bloggpostene "Brutale fakta" og "Politi uten tillit".

Facebook + inkontinens

Hvor mange ganger må Facebook minne meg på hvor TRIST livet er etter fylte femti? Reklamen for inkontinens-produkter kommer stadig opp i høyre marg på Facebook-profilen min. Eller reklame for "Slanking40+", anticelluittkrem eller antirynkekrem.

Kanskje aldersspesifikke annonser ikke er så lurt. Akkurat nå er jeg mest interessert i kajakk-padling. Må jeg endre profil til "mann 18-30"? Hvem padler egentlig kajakk?

Poenget er: Nettet er til for den lange halen. Jeg kan jo bare google "kajakk". Og hadde jeg vært inkontinent, så hadde jeg jo bare googlet det også. Det hadde jeg gjort når jeg var i modus for å fordype meg i helseproblemer, i stedet for å få inkontinensen min i trynet når jeg skulle kose meg med vennene mine på Facebook.

Annonser på Facebook funker ikke i det hele tatt. Folk er der for å ha det hyggelig. Ikke for å shoppe.

Les om hvorfor jeg startet bloggen i bloggposten Kommentarer og korte bjeff.

Kommentarer og korte bjeff

Velkommentil bloggen, "Kommentarer og korte bjeff". Bakgrunnen min er følgende: Hodejeger, forhandler i fagforening, Cand.Philol, gründer, personaldirektør og forfatter, oppgitt i tilfeldig rekkefølge.

Vinteren 2008 begynte jeg som kommentator i E24, et ganske voldsomt karriereskift for en hodejeger. Vinteren 2012 tenkte jeg at nok var nok i pressen, og begynte som PR-rådgiver. Men kommentator-dyret våknet igjen etter bare få uker i PR-bransjen... :-)

Kors på halsen, jeg passer ikke som PR-rådgiver. Gode PR-rådgivere bør være diskret, aldri PR-kåte på egne vegne og dessuten ikke starte politiske krangler med kundene... Eh...

Så nå er jeg tilbake i offentlig debatt, men denne gangen med egen blogg på Nettavisen. I tilegg til bloggingen holder jeg foredrag om kommunikasjon og ledelse. Jeg driver også bedriftsinterne seminarer innen endringsledelse, rekruttering og annen HR.

Er du interessert i foredrag eller bedriftsintern undervisning, se nettsidene mine www.orjas.no. Der finner du også fullstendig CV og omtale av bøkene mine.

Kommentarer i bloggen er skikkelige artikler som tar noen minutter å lese. Det jeg kaller korte bjeff er akkurat det, kjappe og ikke fullt så overveide utfall om det som faller meg inn.

Jeg samarbeider med Nettavisen om bloggen, og du vil finne de viktigste sakene der. Vil du ha "alt" bør du abonnere via RSS eller følge meg på Facebook. Jeg legger også ut sakene på Twitter (@orjas).

Send meg gjerne mail, elin@orjas.no, dersom du har forslag eller innspill til saker på bloggen!

Elin Ørjasæter