hits

mai 2014

Apekatten i dataprogrammet

Demente blir veldig ofte veldig glad i hunder. Møbelringens kunder reagerte med avsky på salg av ulveskinn, for stakkars den søte ulven! Og jeg er forelsket i et dataprogram der en apekatt er logoen som smiler muntert, akkurat til meg.

Denne bloggposten avviker fra mine vanlige om politikk og arbeidsliv, fordi det er solskinn og fridag. Den er følgelig mer privat, og handler om kombinasjonen dyr og software.

Jeg var den siste i Sparebanken NOR som lærte å bruke mail på 90-tallet. "Elin og datamaskinen" var en stående humorgreie i E24, da jeg jobbet der. Jeg er en sinke på teknologi, til tross for mine kaskader av twittermeldinger. For å klare kombinasjonen "heldigital" og "datadust" betaler jeg for opplæring. Noen tar piano- eller ridetimer, jeg tar jevnlig datatimer.  

Men av og til skjer det sjeldne, at programmet i seg selv er så morsomt at jeg sitter og utforsker det selv, ikke bare fyller det med innhold. Den første gangen var i 1999, i møte med programmet Superoffice. Den andre gangen er nå, i møte med nyhetsbrevprogrammet Mailchimp. Og plutselig slo det meg: Disse to har en ting felles. De har dyr i logoen. Superoffice har en ugle, Mailchimp har en apekatt.


Er det noe spesielt med dataduster og dyr? Har IT-folkene skjønt at hvis du legger inn et vennlig dyrefjes, så strømmer endorfinene på hos brukerne? Problemstillingen er visstnok kjent og reist tidligere, ifølge en mer IT-bevandret venninne, som ba meg titte på sidene til forlaget O`Reilly, spesialisert i brukerhåndbøker for maskin- og programvare. Her noen typiske screenshots fra dem, hvert dataprogram har sitt eget dyr, gjerne søte, og gjerne utrydningstruet.

Er det noen IT-folk som kjenner mer til dette, så send meg gjerne en melding på Twitter eller i kommentarfeltet under. Eller kanskje noen evolusjonsbiologer eller psykologer kan forklare? Vi har jo holdt oss med husdyr i rundt ti tusen år, og hunden var trolig den første. Er det steinalder-genene som gjør at dataprogrammet med apen virker så vennlig?

Eller er det bare jeg som spinner masse tull rundt en ren tilfeldighet; nemlig at mine to beste møter med software inneholder dyr?

 Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

 

Ikke nedvurder Sørlandet

Aftenposten har i helgen laget forside på Sørlandets hjemmeværende kvinner. De er visstnok kilden til dårlige levekår. Og Fylkesmannen følger opp: Sørlandsidyllen er en kulisse sier hun. Det er en drøy nedvurdering av landsdelens folk.

Den samme debatten gikk i fjor, i avisa Vårt Land. Både sjefredaktøren i Fædrelandsvennen og Vårt Lands Åshild Mathisen kalte manglende likestilling for "Sørlandets verkebyll".

Kanskje vi heller skal høre hva de hjemme- og deltidsarbeidende kvinnene sier selv? Rapporten "Arbeid ute og hjemme: Sørlandske mødres valg og vurderinger" fra Agderforskning i 2005 er en grundig gjennomgang av kvinners valg med intervjuer av representative utvalg i seks kommuner.

Rapporten beskriver kvinner med et verdisyn vidt forskjellig fra storsamfunnets likestillingsideologi. De er glade for og stolte over å være hjemme. Ja, disse damene synes synd på sine medsøstre som må jobbe heltid. Hvis de møter nedsettende kommentarer fra yrkeskvinner tolker de det som utslag av misunnelse.

Kvinnene føler seg godt verdsatt i familie og omgangskrets for jobben de gjør hjemme. De tar aktivt avstand fra det materialistiske verdisynet de mener preger karrierekvinner i Oslo. "Med flunkende nytt hus, hytte og båt, da må en jobbe" som en av dem sier i en typisk kommentar.

De mener de kan være hjemme fordi de har råd til det. Og grunnen til at de har råd til det er at dels at de bor på et lite sted og dels at de velger bort en del materielle goder. Nettopp holdningen til det materielle er noe av det mest interessante i rapporten. Og jo mer religiøse de er, jo mer forfekter de verdien av tid framfor gods og gull. Er slike holdninger et problem, eller er det tvert i mot norsk motkultur på sitt beste?

Det betyr ikke at alt er solskinn i Agder. Det jeg også leser ut av rapporten er at disse kvinnene har få jobber å velge mellom, dersom de skulle ønske å jobbe. De utvalgte kommunene har en fattig næringsstruktur og både kvinner og menn har lav utdanning.

Arbeids- og studieplasser er et mer interessant spor enn manglende likestilling hvis man vil bedre levekårene i Agder. Å skylde på "gammeldagse kjønnsroller" er et sidespor, og en nedvurdering.

 Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

Deler av denne teksten har vært publisert før, i fjor i samme diskusjon i Vårt Land.


PR-rådgivere bør holde munn

Anders Giæver hevder i VG at PR-rådgivere ikke bør mene så mye i det offentlige rom. Han har helt rett. For dem som driver med presse- og myndighetskontakt, vil synsing som "privatperson" ofte ende med mageplask.

Jeg har selv prøvd kombinasjonen. Vinteren 2012 sa jeg opp stillingen som kommentator i E24, og var i samtale med flere store PR-byråer om ansettelse eller assosiert-tilknytning. Samtlige byårer mente det var uproblematisk, ja til og med ønskelig, at jeg fortsatte å skrive kommentarer i pressen som "privatperson".

Jeg startet samme vår i Burson Marsteller som "director", eller PR-rådgiver på godt norsk, og hadde i tillegg en skribent-avtale med E24.

Kombinasjonen føltes gal fra første stund. I møte med hverdagen (kunder og potensielle kunder) var det ikke stort jeg kunne skrive om, uten at det enten var til fordel eller til ulempe for selskapets kunder. Og enda mer uoversiktlig: Hvordan ville min skriving påvirke fremtidige kunder? Kunne jeg selv bli fristet til å skrive positivt om en kunde jeg gjerne ville ha?

Jeg sa følgelig opp stillingen min i Burson Marsteller. For en som er så ytringsglad som meg, er jobben som PR-rådgiver feil, enkelt og greit. Både faren for å bli mistrodd på feil grunnlag og fristelsen til å skrive ut fra ønsker om fremtidige kundeforhold er overhengende. Og at du skader dine kolleger, ved å ytre deg i strid med deres kunders interesser, ja det er nesten garantert.

Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

Ingen regel uten unntak. Noen PR-rådgivere er i praksis mest webdesignere, eller har nisjer som er lite knyttet til politikk. Andre er så rike og gamle at de i praksis kan gjøre hva de vil, og med høy haleføring. Atter andre blåser i etikken. Men hovedregelen bør være at rikssynsing og pr-rådgivning ikke kan forenes, dersom man ønsker å bli tatt seriøst.

Det er "utenkelig" at First House deltar i en debatt i det offentlige rom knyttet til et betalt oppdrag, uten at det ble opplyst hvem som var oppdragsgiver, sa lederen i First House, Per Høiby til Nettavisen. Samtidig avslørte VG at First House absolutt arbeider for norske interesser i Kina. Det er selvfølgelig noe annet enn å arbeide for kinesiske interesser i Norge, slik Harald Stanghelle påsto de gjorde i Aftenposten. Men First House sitt Kina-engasjement burde likevel vært opplyst om fra første stund.

Til det ville Høiby selvfølgelig svart at byrået aldri kan opplyse om kundeforhold. Men da er det ugreit å være debattant som "privatperson", slik Wetland hevdet han var da han skrev saken i Dagens Næringsliv. Det er overraskende at First House-partnerne, og andre PR-byråer for den saks skyld, ikke erkjenner dette.

Når du dras gjennom søla er det dumt å bruke utestemme, skriver Nettavisens Erik Stephansen i en god kommentar. Erik og jeg var kolleger den korte tida jeg var i Burson Marsteller, og han innså (bedre enn meg) at man må velge: Enten er man PR-rådgiver, eller så er man fri til å mene hva man vil. Man kan ikke påberope seg fullstendig uavhengighet samtidig som alle vet at man har kunder man ikke kan opplyse om.

Jarle Aabø bruker også utestemme, når han sier ikke kødd med ytringsfriheten, Han reagerer sterkt på at Anders Giæver mener PR-rådgivere bør holde munn, unntatt i det rent PR-faglige.

Men at ytringsfriheten begrenses av yrkesrollen er slett ikke noe nytt. Både dommere og departementsansatte (over et visst nivå) holder stort sett munn i samfunnsdebatten. Det er en yrkeskodeks som er fornuftig begrunnet. Av og til brytes den av enkeltpersoner, og om det er riktig eller galt må vurderes fra sak til sak. I dommerstanden er Petter Chr. Sogn et merkelig unntak. Han er på twitter som @psogn og det ser ut til at journalistene på twitter synes det er flott. Jeg synes det er problematisk.

I de store advokathusene vll det være lite populært med partnere som mener mye om politikk offentlig, som "privatpersoner". Årsaken er at det vil kunne skade kollegers kunder. Jeg kjenner advokater som har valgt mindre advokatfellesskap, nettopp fordi det gir større frihet til å dyrke rollen som rikssynser. De har oversikten over kundemassen, og vil dermed klare å balansere. Dersom de i tillegg driver i klart definerte nisjer i jusen er det lettere å uttale seg om alt annet, uten å hverken bli feilaktig mistenkt for eller falle for fristelsen i å blande rollene.

Alle saker om habilitet og troverdighet må vurderes konkret. Men hvis du velger jobben som PR-rådgiver bør du samtidig innse at det er vanskelig å være en troverdig "privatperson" i mediene. Det er ingenting dramatisk med det, det er hverdagen for mange andre yrkesgrupper.

Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

Northug kan fortsatt selge øl og chips

Coop-ledelsen sa mandag 5. mai at de ville bestemme seg innen åtte dager. Skulle de fortsette samarbeidet med Petter Northug, eller skulle de bryte? Men åtte dager gikk og Coop klarte ikke bestemme seg. Etter det VG kjenner til er partene i forhandlinger om premissene for videre samarbeid.

Vi Menn og Red Bull gikk raskt ut og erklærte at deres sponsorater var uberørt av Northugs fyllekjøring. Det er jo logisk, for Vi Menn og Redbull er også uberørt av skisportens kjerneverdier: Å leve sunt, trene mye og passe på kameraten sin.

Coop derimot, som er "litt ditt" ifølge sin egen merkevare, vil gjerne assosieres med både topp- og bredde innen idretten. Så de måtte vente og se på mediehåndteringen.

Den kom, og den var brilliant. Northug gråt ekte tårer på TV og Northug trente i Meråker, med kamera på slep. Folk flest kom veldig nær ved å se ham slik, så nær at vi kom i posisjon til å tilgi ham. Sju av ti "tilgav" Norgthug ifølge en meningsmåling. Tilgivelse er et begrep som vanligvis er forbeholdt de nærmeste.

Coop-sjefen Fanebust uttalte at  det første intervjuet på TV2 var "veldig sterkt". "Når du så øynene hans skjønte du at dette var ekte. Det var svært tillitsvekkende. Jeg er glad for hans åpenhet og ekthet", sa Fanebust. 

Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

Coop-sjefen vet at hvis Northug angrer på en dramaturgisk riktig måte, så vil folk flest fortsette å like ham, og så kan han bruke Northug til å fortsette å selge frokostblanding og potetgull.

Skiforbundet sto, i likhet med sponsorene, også tydelig klar til å plukke opp en frafallen, også de valgte pengene og ikke idrettens egentlige verdier.

Bare en eneste aktør gikk tidlig ut og signaliserte at de ville avbryte samarbeidet med Northug. Aure Sommarskiskule, en skiskole for barn. Det var ikke tilfeldig. De er nærmest den virkelige idretten og idrettens verdier: Gå fort på ski, være ut i all slags vær og ta vare på kameraten sin.

For dette er kjerneverdiene for breddeidretten i ski. Slik kjerneverdiene for Coop er å selge frokostblandinger og potetgull. Coop har altså gjort det riktigste de kunne gjøre: Sittet stille, ventet, vurdert og kalkulert Northugs synlige anger som hard valuta.

Det klokeste i denne saken er sagt av TV2 Stian Barsnes Simonsen; Det er ikke synd på Petter Northug, han har vært kjempeheldig. Han har ikke drept noen, han har ikke skadet noen, han er selv uskadd.

Etter min oppfatning har Northug vist at han ikke fyller rollen som nasjonal skihelt. Men det er småting i den store sammenhengen: Han er uskadd, han har heller ikke skadet noen alvorlig og han kan gå videre i livet.

I motsetning til mange andre, som ikke kan gå videre etter å ha fyllekjørt, eller ha blitt utsatt for andres fyllekjøring. Minst 50 prosent av bilførere som selv blir drept eller som dreper andre i trafikken, har brukt rusmidler kort tid før ulykken, ifølge Actis. I tillegg blir hvert år mange unge funksjonshemmede på grunn av kombinasjonen bil og rus. Det er alvoret i saken.

Det finnes knapt en aktør i saken rundt Petter Northug som ikke har brukt ordene "totalt uakseptabelt" om Northugs fyllekjøring. Men det var ikke mer uakseptabelt enn at samtlige aktører, sponsorene, olympiatoppen og landslaget, sto klar til å plukke opp den frafalne og tjene penger på ham.

De vil bare ikke si det skikkelig høyt. I stedet sier Coops Kristin Paus:  "Det (utsettelsen, min anm.) skyldes at det er en så viktig sak at vi vil bruke den tida vi trenger på dette. Vi vil gjøre en grundig og bred vurdering. Dessuten er det er mye reisevirksomhet og møtevirksomhet om dagen."

Ifølge VG er partene i forhandlinger om utskiftinger i teamet rundt Northug. Om et par uker kommer nok meldingen om at Coop fortsetter samarbeidet og alle vil rose dem for å "ha tilgitt" Petter Northug. Men det de egentlig gjør er å gå etter pengene.

Siste: Her er siste nytt fra Aure sommarskiskule (og der røk min siste illusjon).

Vil du ha nye bloggposter rett i innboksen? Trykk på denne lenken

 

IDRETTEN UTEN KONSEKVENSER

Petter Northug er 28 år. Han har fyllekjørt og forlatt en skadet kamerat. Og selveste statsministeren håper han kommer tilbake til idretten. Men hva om han hadde drept noen? Å sette halvannet tonn stål i fart, høy fart, i et område med bebyggelse og andre trafikanter, etter at du selv har drukket alkohol er en forbrytelse.

Kommentator Sven Egil Omdal skrev riktig treffende på twitter: "Kriminelle utlendinger skal raskest mulig ut av landet. Kriminelle nordmenn skal raskest mulig tilbake på landslaget." Og han mente det sarkastisk, hvis noen er i tvil.

Skjermbilde 2014-05-06 kl. 09.20.53

Omdal har kanskje et annet syn på asylpolitikken enn meg, men vi er enig i synet på likebehandling. Jeg synes det er bra at kriminelle utlendinger kastes ut for godt. Og Northug, som norsk statsborger, skal selvfølgelig få en langt blidere skjebne. Han bør nå fortsette sitt liv som pokerspiller, investor, vaktmester, selger eller hva han vil. Men han bør ikke inn på landslaget, slik så mange har tatt orde for.

Hvorfor vil idretten ha ham tilbake? Det framstilles som godhet, men det handler bare om penger. Nesten ingen snakker om moral, derimot snakker alle om Northugs omdømme. Det som kan måles i penger. Hvordan sponsorene vil reagere er nå det store spørsmålet. Sponsorer har altså blitt våre viktigere moralske veivisere. Nice.

Fyllekjøring handler om moral, ikke bare om omdømme. De kunne drept noen. At Northug nå er innstilt på å gå i fengsel er ikke "veldig bra", det er en selvfølge. Og etter å ha tatt sin straff får han finne på noe å gjøre, som andre folk. En jobb der moralsk forbilde ikke er en del av kravspekken, slik det er for idrettsfolk.

Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

En tidligere hopptrener som hadde vært med på fyllekjører-ulykke, sa på TV2-nyhetene at fyllekjøring var lærerikt. Han var nesten takknemlig for å ha opplevd det, slik jeg oppfattet ham. Det hørtes ut som om han mente at fyllekjøring burde bli en del av almendannelsen.

Idrettsprofessor Gunnar Breivik er mer fornuftig enn hopptreneren i Vårt Land i dag. "Jeg synes ikke lederne i norsk idrett er tøffe nok i å ta på alvor at de vil ha en verdibasert idrett", sier han. "Det holder ikke å skrive dette i dokumenter. De må også følge det opp i praksis. Dessuten tror jeg også at utøverne er bedre tjent med at feiltrinn har konsekvenser. Da lærer de av dem."

Skiforbundets Åge Skinstad svarer som han har vett til: "Vi jobber veldig mye med holdninger og spilleregler. Vårt mantra er "gode sammen" og det bunner i verdier som utøverne våre har laget i felleskap, nemlig offensive, positive, profesjonelle og samarbeidsvillige".

Skiforbundet har altså laget "verdier" i fellesskap, slike store ord som enhver bedrift holder seg med, og som regel betyr de null og niks. Og i tilfellet Northug får vi nå trolig se et mykt og varmt Norge som vil ha en demotivert og tverr Northug tilbake til toppen. I stedet burde han fått beskjeden: "Dette var en trist slutt på en flott karriere. Takk for alt du gav oss og lykke til med en ny karriere, hva nå enn det blir."

Vi elsker folk som har gått på trynet, og så reiser seg igjen, ifølge en rekke kommentatorer i saken. Jeg for min del elsker folk som er i stand til å ta konsekvensen av sine dårlige valg. Exit toppidrett bør være Northugs konsekvens. Livet er fullt av muligheter.

 Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

Her kan du lese mer om foredrag og bøker om ledelse.