hits

juni 2014

La lærerne jobbe lite

"Er han heldig med lærer" spør vi gjerne foreldre med barn i skolealder. Vi spør aldri: "Har han en lærer som fyller arbeidstiden"? Læreren betyr alt for barnas hverdag, trivsel og læring. Om den samme læreren fyller en 37,5 timers uke eller ikke betyr ingenting.

Dersom KS vinner fram med kravet om bundet arbeidstid på 37,5 timer i uka, vil det kanskje stramme opp de dårlige lærerne. Men de beste lærerne vil slutte. For de flinkeste gikk inn i dette yrket med en klar formening om at jobben gir noen goder og noen byrder. Og godene for de beste er oppsummert: Stor frihet, korte dager i noen perioder, lange ferier og god pensjon.

Byrden er moderat lønn og lusne kontorer, eller hva man skal kalle de små båsene de bruker. Men den største belastningen er rett og slett at det er en tøff jobb å lede en klasse. Fronte 20-30 unge time etter time, få med seg alle, inspirere og oppdra, vise  autoritet og oppnå læring. Det er ingen jobb for pyser.

Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

Mange lærere klarer ikke å lede klassen, altså det som er kjernen i jobben. Disse lærerne har i praksis et sterkt oppsigelsesvern. De ødelegger skolegangen til titalls, ja hundretalls barn gjennom sitt yrkesliv. De tjener like mye og har samme betingelser som de gode lærerne. Lærerorganisasjonene har stått beinhardt på at alle skal behandles likt.

I artikkelen "Too cool for school?" dokumenterer forskere fra Norges Handelshøyskole hvordan lærernes IQ har sunket de siste generasjoner. Det er kanskje den rapporten som tydeligst viser hvordan kvaliteten i skolen synker. IQ er nemlig den enkeltvariabelen som tydeligst korrelerer med gode yrkesresultater, i læreryrket som i andre yrker. Undersøkelsen fra Handelshøyskolen, her gjengitt av NRK, viser også at det er de flinkeste som slutter i skolen. Med andre ord, de mindre flinke slutter sjelden.

Det haster med å gjøre jobben mer attraktiv for de dyktige lærerne og for unge som vurderer læreryrket. Å få de flinkeste til å bli i skolen er mye mer effektivt enn å etterutdanne de middelmådige, slik regjeringen sverger til. Å kontrollere arbeidstiden hardere derimot er omtrent det dummeste man kan gjøre hvis målet er å heve kvaliteten i skolen. Da fjernes det ene substansielle yrkesgodet lærerne har, ved siden av god pensjon.

Ifølge OECD-undersøkelsen TALIS, som utføres årlig, jobber norske lærere nemlig mindre enn oss andre. Dette ble beskrevet  i Kommunal Rapport allerede i 2009 og gjengis også i Aftenposten i dag 26. juni 2014. Derfor er det tragikomisk når lærerne nå står fram i alle aviser og bedyrer hvor mange arbeidstimer de jobber. Hvordan rettebunkene vokser og kveldene blir lange. Dermed går de inn på arbeidsgiversidens fullstendig gale premisser: At kvalitet måles i antall timeverk.

De beste fikser jobben så godt at de jobber mindre enn oss andre, målt i timer. Det er dem vel unt. Bare når de beste kan kapitalisere på erfaring og kunnskap slik at de selv får mye fritid, vil de ønske å bli i skolen. Og det er akkurat der vi trenger dem.

 Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

Kronprinsbarna inn i klassesamfunnet

Kronprinsbarna bytter skole, fra offentlig til privat. Det handler ikke så mye om kronprinsbarna, som om den norske skolen. Den er de rødgrønnes konkursbo.

Svenskene har privatisert folkeskolen i stor skala. Det er selvfølgelig strake veien til sterkere klasseskiller. Jeg har aldri forstått ordet "valgfrihet" når det gjelder obligatorisk skole for barna våre. Vår økonomiske velstand, vårt høyproduktive arbeidsliv og våre til nå små materielle forskjeller i samfunnet, bygger på at alle barn får like muligheter på skolen.

Men lærernes status har rast, i takt med intelligensen. Ja, du leste riktig, ifølge forskning på Norges Handelshøyskole er lærerne betraktelig mindre intelligente nå enn før. Og læreren er den enkeltfaktoren som påvirker barnas skolegang mest.

Privatiseringen er allerede i full gang i helsevesenet, der skillet nå går mellom dem som har privat helseforsikring, og dem som ikke har det. Og blir du henvist til MR i hovedstaden, kan du velge mellom å betale et par tusen kroner, og få MR-scanningen dagen etter, eller å stå på venteliste i åtte uker. Gjett hvem som velger hva.

Inntil nå har barna til Røkke og barna til sosialklientene gått på den samme skolen, med de samme lærerne og de samme skolebøkene. Sammen med kronprinsbarna, som altså gikk på Jansløkka skole i Asker. Nå skifter de, til den internasjonale skolen på Bekkestua og til Montessori-skolen, den første med om lag 100 000 kroner i årlige skolepenger.

Nå kommer privatiseringens spøkelse, og det er følgende: Øvre middelklasse mister interessen for tilbud som de ikke benytter seg av. Det blir ingen igjen til å høylytt klage over dårlige sykehus, dårlige skolebygg og dårlige lærere hvis de som pleier å breie seg i samfunnsdebatten ikke bryr seg, fordi ungene deres har bedre tilbud.

Når det eksisterer gode, private tilbud, vil det offentlige tilbudet gli ut av middelklassens interessesfære. Det er det som er privatiseringens spøkelse. Mangel på engasjement fra de ressurssterke.

Jeg skrev om det samme da Sylvia Brustad, som helseminister, selv benyttet seg av Volvat. Det samme gjorde Jonas Gahr Støre viste det seg, noe pressen skrev om da han ble helseminister. To rødgrønne helsestatsråder brukte altså private tjenester når de selv, eller deres barn, ble syke. (Den tredje, Bjarne Håkon Hanssen, brukte som kjent Snåsamannen, hvilket gjør bildet av statsrådsbuketten komplett).

Det er bare tre dager siden nyvalgt Ap-leder Jonas Gahr Støre stod på partiets landsmøte og talte varmt om den offentlige skolen, ifølge VG. Like varmt som han snakket om offentlige helsetjenester da han selv brukte private.

Kronprinsfamilien kan ikke beskyldes for å tale med to tunger, slik statsrådene rettelig ble beskyldt for. Likevel er det en trist nyhet at kronprinsen og kronprinssessen ikke fant den offentlige skolen god nok. Det nærmer seg svenske tilstander: Massiv privatisering parallellt med massiv innvandring som bidrar til sterkt økende klasseskiller. For det siste raker jo ikke øvre middelklasse. Enhver sørger for sine i det nye Norge.

 Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.