hits

juli 2014

Burka/Niqab er som finlandshette og bør forbys

I går ble det klart at menneskerettsdomstolen i Strasbourg, den såkalte EMD, godkjente Frankrikes burkaforbud. Forbudet gjelder i praksis bare den delen av burkaen som dekker ansiktet, og tilsvarende er niqab (kun ansiktstildekkingen) forbudt.

En liten oppklaring rundt forskjellen på burka/niqab og hijab er på sin plass. Avgjørelsen i EMD gjelder Frankrikes forbud mot maskering i det offentlige rom, altså at noen skjuler ansiktet. Hijab derimot er det tettsittende skautet, og bæres av svært mange kvinner i Norge. For mange unge muslimske kvinner er det nærmest som et moteplagg, og selvfølgelig lov.

Når lovligheten av hijab-skaut har vært diskutert, i Norge og i andre land, har det kun dreid seg om hvorvidt hijab kan bæres som del av uniformen i vakttjeneneste, forsvar og politi. Etter min mening er hijab i til privat bruk ute på gata like ukomplisert som mine olabukser og bærumsguttenes kluthuer. Det er klær.

Niqab og burka derimot, er noe mer enn klær, det er effektiv maskering. Det hindrer gjenkjennelse, det gjør dagliglivets situasjoner som undervisning, konversasjon og handel tungvint og til dels umulig. I tillegg virker det i vår vestlige kultur direkte skremmende, fordi maskering bare forbindes med kriminalitet.

Derfor er det litt kleint når Jan Bøhler går inn for et tilsvarende Niqab-forbud i Norge med begrunnelse i de stakkars kvinnene, som "må" bære det. Han sier til VG: - Det store flertallet av muslimer i Norge anerkjenner at plagg som skjuler ansiktet ikke er et religiøst påbud. Men så er det enkelte grupper som legger et økende press på kvinner, blant annet for å få dem til å kle seg i heldekkende religiøse plagg. (...) Vi må støtte disse kvinnene slik at de kan stå imot dette presset. Forbud kan være et slikt virkemiddel".

Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

Jan Bøhler er altså mot maskering på gata fordi det er synd på de maskerte. Jeg er mot maskering på gata fordi jeg er mot maskering på gata, av grunner som burde være opplagte hvis vi legger den norske paternalismen til side. Dommen i EMD handler heldigvis ikke om å stakkarsliggjøre kvinnene som bærer niqab. Den handler om å beskytte oss andre mot en praksis som ødelegger vårt offentlige rom. Dommen henviser til "offentlig sikkerhet og beskyttelse av andres rettigheter og frihet". Så presist og så enkelt kan det sies.

Fremskittspariet har tidligere foreslått et niqab-forbud i Norge. Høyre, AP, SV og Sp stemte mot et forbud, men særlig Arbeiderpartiet er splittet i saken. Problemstillingen begynner å bli aktuell, mens man for fire-fem år siden aldri så ansikts-tildekkede kvinner, er det i dag nokså vanlig å treffe på i enkelte bydeler i Oslo.

Nå vil deler av Arbeiderpartiet vurdere forbud på ny, begrunnet i de stakkars, stakkars kvinnene. Snakk om umyndiggjøring! Disse kvinnene er aktivister, ikke sine menns slaver. I desember 2010 aksjonerte de for å bruke niqab i Oslos gater. Hvor bakpå det offentlige Norge er, fikk vi demonstrert da Gerd Kristiansen jublet over initiativet.

"Dette er helt topp" kommenterte hun til niqab-kvinnene. "Det er flott at initiativet kommer fra kvinnene selv og at de selv bidrar til debatten om hvordan de best kan integreres" mente LOs daværende nestleder, nå LOs toppleder. LO støttet altså at kvinner bruker ansiktsdekkende maskering i det offentlige rom. Artig.

Det var i 2010, omtrent samtidig som vegvesenets nye håndbok lå i trykken, der en kvinne med full burka sto side om side med mann i rullestol og afrikaner i tradisjonell klesdrakt. Vegvesenet skulle demonstrere det fargerike fellesskap, og inkluderte altså full maskering av kvinner. Jeg skrev om saken, det samme gjorde VG og Vegvesenet trakk forsiden.

Saken viser med all tydelighet hvor merkelig den norske staten opptrer i møte med fremmede kulturer. I diskusjonen rundt burka-forbud har det politiske flertall skjøvet EMD foran seg, og sagt at EMD aldri vil godta et forbud. Nå er den saken avklart. De godtar det faktisk.

Det er altså på tide å forby maskering i det offentlige rom, fordi folk faktisk maskerer seg. Er finlandshette forbudt på gata? Jeg aner ikke. Jeg vet bare at hvis det hadde blitt vanlig å bruke finlandshette så hadde vi diskutert et forbud. For vår egen skyld. Fordi maskering er ubehagelig og åpenhet og gjenkjennelse er en forutsetning for at vårt samfunn skal fungere. Vi hadde ikke diskutert et forbud av hensyn til de stakkars mennene som "måtte" gå med finlandshette. I denne saken handler det om våre egne verdier, som vi bør stå opp for.

Vil du ha mine artikler rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

Likestillingsparadokset

Norge er et av verdens mest utviklede land, ifølge FN. Vi har også et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Merkelig? Nei, det er faktisk helt logisk.

I en stor undersøkelse av unge menneskers studie- og yrkesinteresser i 40 land, går det frem at jo høyere landet er på FNs utviklingsindeks, jo mer tradisjonelle er ungdommen i yrkesvalg. Norske gutter vil studere teknikk, jentene vil studere mennesker og følelser. I land som Uganda og Bangladesh er jentene mer interessert i tekniske fag. Jenter i Rwanda vil bli ingeniører, jenter i Norge vil bli frisører.

Undersøkelsen ble presentert i serien Hjernevask med Harald Eia i 2009, og i boka Født sånn eller blitt sånn. Eia og medforfatter Ole Martin Ihle antyder forklaringen: I fattige land er jentene mer opptatt av å studere det som gir dem sikker inntekt. Norske kvinner derimot har råd til å bare følge hjertet.

Men blir kvinnene like gode ingeniører som menn når de først velger det? Her er trolig svaret ja. Her kan vi trekke veksler på den omfattende forskningen som er gjort på kvinner og ledelse. Kvinner velger lederkarriere i mindre grad enn menn. Men når de først er blitt ledere, så leder de på nøyaktig samme måte, ifølge en lang rekke rapporter. Forskerne Jon Aarum Andersen og Per H. Hansson banker fast dette budskapet med solid dokumentasjon i artikkelen ?At the end of the road??On differences between women and men in leadership behaviour.

En lang rekke forskningsrapporter verden over viser altså at jo mer rikt, utviklet og moderne et land er, jo større er forskjellene på menns og kvinners valg av studier og karriere. Men de som velger utradisjonelt fungerer like godt (eller like dårlig) i stillingene sine som det typiske kjønn i jobben.

Jeg iler til med å forklare at dette bare gjelder valg av utdanning og yrke i den formelle økonomien, altså ordinært lønnede stillinger. De minst utviklede landene har gjerne en stor uformell økonomi, og arbeidsdelingen her kan jo være en helt annen historie. Likevel: Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i de mest moderne landene er et skikkelig paradoks. ?Likestillingsparadokset? er da også forskernes navn på fenomenet.

Vil du ha mine artikler om arbeidsliv/politikk rett i innboksen? Enkel på- og avmelding. Trykk på denne lenken.

            Siste skudd på stammen av paradoks-rapporter kommer fra Norges Handelshøyskole. I et forskningsnotat, Willingness to compete: Family matters beskrives et eksperiment der man undersøkte lysten til å konkurrere blant fire grupper 14-15-åringer: De med øvre middelklasse-bakgrunn, jenter og gutter, og de med arbeiderklassebakgrunn, jenter og gutter. Og gjett hva man fant? Ganske riktig: Hos arbeiderklasseungdommen var det ikke så stor forskjell på konkurranselysten hos jenter og gutter. Mens det i øvre middelklasse slo konkurranseinstinktet slående forskjellig ut; Jentene ville ikke konkurrere, gutta ville som bare det. Ingen er faktisk så konkurranselystne som hankjønnet fra den økonomiske solsiden, skal vi tro denne undersøkelsen.

Er de født sånn eller blitt sånn? Ifølge ?main stream? kunnskapen i personlighetsforskningen er vi litt mer født sånn enn blitt sånn. Kvinner er mer forsonlige, vennlige og omsorgsfulle på gruppenivå enn menn, som er litt mer konkurranseorientert, pågående og risikovillige. Men biologi er tøyelige saker. Dersom det lønner seg vil de fleste kunne strekke seg i nye retninger. Og biologi er heller ikke det samme som ?ønskelig?. Det er for eksempel mer naturlig for menneske å ha innvollsmark enn ikke å ha det. Om vi ser kjønnsdeling som biologisk naturlig trenger den ikke være ønskelig av den grunn.

Jo bedre man har det, jo mer vil man trolig lene seg på sine naturlige tilbøyeligheter. Mer mystisk enn det er kanskje ikke likestillingsparadokset.    Hvis bilen punkterer i ferien, hvem skifter hjul og hvem tar seg av barna? Nettopp. Men kvinner uten menn lærer ganske fort å skifte hjul.

Vil du lese en artikkel til om kjønnsforskjeller? Les: Derfor heier damer på hverandre.

Vil du lære enda mer om kjønn og arbeidsliv kan du sjekke ut mine foredrag her

Artikkelen ovenfor sto først på trykk i avisa Vårt land, 30.06.14. Alle artikler dobbeltpubliseres på Nettavisen og denne bloggen, og noen også i Vårt Land og på Verdidebatt.