hits

august 2017

Brevet om Kringkastings-rådet

Jeg trekker meg fra Kringkastingsrådet. Her er brevet jeg sendte til Kulturdepartementet 26. august, gjengitt i sin helhet: 

Kulturdepartementet v/ statsråd Lina Cathrine Hofstad Helleland

Fratreden fra verv som medlem av Kringkastingsrådet

Jeg må dessverre meddele at jeg med dette fratrer mitt verv som medlem av Kringkastingsrådet med virkning fra dags dato. Årsaken er de svakhetene ved rådets organisering jeg tidligere har uttrykt bekymring for, blant annet i  Aftenposten 19. juli 2015 ("Kulturministeren bør gi Kringkastingsrådet et selvstendig sekretariat eller nedlegge det").

Disse svakhetene har nå blitt så tydelige at det for min del gir liten mening å sitte i rådet. Bakgrunnen er særlig NRKs egen dekning av de mange klagene i bruken av en programleder med hijab (under kalt "hijab/kors-saken").

NRK har, så langt jeg kan bedømme, den siste uken brukt innholdet i klagene på hijab/kors-saken som råstoff til redaksjonelt innhold. Eventuelt er det klager fra andre mottakere (kundeservice, mailadresser) som brukes/gjengis. Dette framstår som uklart i NRKs dekning, særlig i de to sendingene i Dagsrevyen (i Dagsnytt atten fremstår Kringkastingsrådet som klar adressat i klagesakene, i andre saker er det uklart). NRK bruker klagene også som utgangspunkt for Kringkastingssjefens uttalelser til andre medier. Dette skjer flere uker før medlemmene i rådet får adgang til å lese klagene. Etterlatt inntrykk i mediedekningen er at klagene har kommet til Kringskastingsrådet og at de gjennomgående er preget av hat og trusler mot muslimer generelt, og særlig unge muslimske kvinner med hijab.

La det være sagt med én gang: min fratreden er selvfølgelig ikke noe forsvar for innholdet i klagene slik disse er presentert av NRK. Jeg har ikke forutsetninger for å mene noe om innholdet i klagene til Kringkastingsrådet samlet sett, av den enkle grunn at jeg ikke har mottatt eller lest dem. Mitt anliggende gjelder Kringkastingsrådets organisatoriske struktur og NRKs bruk og fremstilling av klagene til rådet før rådet har fått anledning til å ta stilling til dem.

Hva som har skjedd i hijab/kors-saken er svært uklart for meg som medlem. Enten har NRKs redaksjon via rådets sekretariat fått tilgang til klagene før klagene er videreformidlet til medlemmene av rådet (se f.eks Dagsnytt atten, 20.08.2017 der programleders åpning og Kringkastingssjefens svar tyder på det). Eller så er det klager fra andre mottak (mailer og publikumsservice) som er distribuert. Kanskje er det begge deler. NRK har deretter henvist til klager og sitert fra klager som et ledd i sitt forsvar mot de samme klagene. Ut over uka har ordet "Kringkastingsrådet" blitt erstattet med "NRK" i NRKs egne sendinger. Se vedlegg med tidslinje over de viktigste medieoppslagene.

NRKs redaksjon og Kringkastingssjefen har ved sine uttalelser foretatt utvalget av de klagene (enten de har vært mottatt her eller der, det vet ikke seerne) som presenteres, og har trukket fram klager som ut fra gjengivelsen åpenbart både er rasistiske og hatefulle.

Jeg vil anta at det i klagene til Kringkastingsrådet også finnes klager som har tatt opp legitime og interessante prinsipielle problemstillinger, så som grensene for bruk av religiøse symboler på NRKs sendeflater. Det betenkelige med NRKs bruk av klagene, foruten at det undergraver Kringkastingsrådets rolle og funksjon, er at samtlige klagere skjæres over én kam.  Dekningen behandler mailer til programleder og NRK-sjef, rene trusler og klager til Kringkastingsrådet om hverandre, uten at leserne får klarhet i hva som er hva. Flere tusen klagere fordømmes dermed moralsk (naturlig nok, gjengitte klager tatt i betraktning) på sentrale redaksjonelle flater i Norges to største aviser, Aftenposten og VG, stadig med bakgrunn i de første nyhetssakene fra NRK om klagestorm til Kringkastingsrådet. NRK misbruker med dette klagernes tillitt til Kringkastingsrådet og undergraver den avstanden det bør være mellom NRK og rådet.

Kringkastingsrådets medlemmer er med dagens organisering avhengig av NRKs ansatte for å få gjort et representativt utvalg av klagene. Rådet er under dagens organisering avhengig av at NRK-ledelsen har en prinsipiell forståelse for rådets rolle og mandat og at rådet faktisk ligger under departementet og statsråden. Jeg vil stille spørsmålet om denne forståelsen er til stede hos dagens NRK-ledelse. Videre er rådet avhengig av at NRKs ledelse i tillegg til en slik korrekt forståelse av Kringkastingsloven utviser et alminnelig godt skjønn.

Samlet sett illustrerer hibjab/kors-saken så langt et litt trist paradoks: de mange klagene viser tydelig at det er et behov for et potent Kringkastingsråd. Samtidig  viser saken at dagens organisering under dagens NRK-ledelse gir rådet en uklar rolle og en marginal funksjon. Kringkastingsrådet har i hijab/kors-saken opptrådd helt som det bør - det vil si at de ikke har uttalt seg om  klager før de har fått tilgang til dem, og til de er gjennomgått og systematisert. Likevel har altså opinionen fått et bilde av klagene som kanskje (håper jeg) er helt feil. Dersom etterlatt inntrykk er riktig (at en stor del av klagerne til Kringkastingsrådet er preget av uttrykk som "landssvik" og/eller av rasistisk sjikane av programlederen) er dette en svært alvorlig sak som ikke ville handlet om NRK, men om noe annet. Alvoret i en slik sak burde forsterket, ikke svekket, kravene til korrekt saksbehandling.

La det være klinkende klart: NRK har selvfølgelig full rett til å gå ut og omtale henvendelser til NRK akkurat slik de ønsker. Det er sammenblandingen med klagene til Kringkastingsrådet som er saken her. Jeg er i tvil om dagens organisering gir rådet anledning til å fylle den funksjonen det er tiltenkt av Stortinget. For min egen del innebærer dette at jeg ikke lenger ønsker å være medlem av Kringkastingsrådet.

Oslo, 25.08.2017

Elin Ørjasæter

1 vedlegg: Tidslinje over nyhetsoppslag