hits

september 2017

Faten: Programlederen som ikke var programleder


Faten Mahdi Al-Hussaini i sin valgserie på NRK. 

- Jeg blir den første programlederen med hijab på NRK, så jeg vet jo at det blir en del oppmerksomhet rundt det, sa Faten Mahdi Al-Hussaini til Aftenposten 11. august. Document.no fulgte opp med en kritisk artikkel om hvorfor en programleder kan bruke hijab, men ikke kors. Det startet tidenes klagestorm mot NRK. 

Torsdag 31. august 2017 så vi første sending av "Faten tar valget" om Faten som lurer på hva hun skal stemme. Det var en slentrende, kort dokumentar om jenta som ikke har peiling på norsk politikk, men som likevel synes hun bør bruke stemmeretten. Det meste av filmen handlet om å dyrke grønnsaker i byen, jakte på mat i søppelkasser som en protest mot at folk kaster for mye, samt å skyte på ordentlig i øvelser med hæren, med hjelm og kamuflasjefarger i fjeset. I raske klipp møtte vi Fredrik Solvang som driver undervisning med tavle, der han tar jentas uvitenhet på alvor og starter helt på bånn.

Det store spørsmålet nå er hvorfor NRK har gått så voldsomt ut i en debatt som hviler på et fullstendig feil premiss, nemlig at Faten er programleder. Hvorfor gikk Kringkastingssjefen ut og og fordømte klagerne på gammeltestamentlig vis, i stedet for kort å opplyse om at dette ikke var en progamleder-funksjon? Riktignok forklarer Per Arne Kalbakk og Håkon Moslet i NRK at Faten bare representerer seg selv. Men de oppklarer ikke ved å si det opplagte: Faten er ikke programleder. Hun er hovedperson i en dokumentarfilm. Så enkelt kunne NRK kastet olje på vannet. I stedet helte NRK på bensin, ved å sitere fra åpenbart både provoserende og rasistiske klager i både Dagsnytt atten og i Dagsrevyen.

NRK kunne altså punktert deler av denne diskusjonen på en vennlig og respektfull måte overfor alle som klaget. De burde også gått  inn i debatten ved å svare på artiklene i Document.no, da de så at Fatens utsagn om seg selv som "programleder" fikk konsekvenser. I stedet forsynte de seg av klagebunken til Kringkastingsrådet i den hensikt å brunbeise samtlige som hadde tatt tastaturet fatt. Kringkastingssjefen pisket aktivt opp stemningen ved å si at "det er sterke og mørke krefter som ønsker at muslimsk ungdom ikke skal være synlig". 
 

Trine Eilertsen kaller det "gjesteprogramleder", slik  Hadia Tajik, Knut Arild Hareide og Torbjørn Røe Isaksen var det i programserien På bortebane. Men disse tre tok jo faktisk regien selv, slik seerne opplede det, slik at tittelen programleder ble mer meningsfull. Faten derimot blir leiet rundt for å gjøre morsomme ting og flasher sin ungdom og naivitet. Faten liker absolutt ikke krig. Fredrik Solvang forklarer at hvis man ikke liker krig er det viktig å vite hva Nato er, fordi Norge er medlem i det som heter Nato. All ære til Solvang fordi han klarer å holde seg alvorlig.

Den som gikk kraftigst på NRKs limpinne var landets kulturminister, som mente at NRK hadde endret policy, slik at programledere nå også kunne bruke kors. En rekke politikere støttet valget av Faten som "programleder". Dagsnytt atten siterte fra en klage til Kringkastingsrådet der klageren anklaget NRK for "landssvik" og Kringkastingssjefen forklarte at dette var jo "en av de mildere" klagene. Snakk om å hausse opp rasistene og gi dem mye plass, på bekostning av alle de alminnelige og skikkelige klagerne som reagerte fordi NRK hadde valgt en programleder med hijab. Og dette trodde de fordi Faten selv hadde sagt det til Aftenposten.

Selv forlot jeg hele rådet i protest mot at NRK hadde rigget en debatt slik at halve folket ble framstilt som rasister, og det med Kringkastingsrådet som ufrivillig kilde ved å bruke rådets klagebunke som utgangspunkt. NRK framstiller seg nå som Fatens hvite ridder, men er i realiteten en politisk aktør som forsterker motsetningene i folket, i stedet for å dempe dem. Og som kanskje, i misforstått snillhet, ikke påpeker det opplagte at Faten selv ikke helt forsto rollen sin i intervjuet med Aftenposten 11. august. Eller kanskje det er folkene i P3 som ikke skjønner forskjellen på en programleder og en hovedperson?

Klagene på Faten som programleder framstår etter dette som en storm i et vannglass. Det store spørsmålet er hvorfor NRK selv forlenget og forsterket stormen på en så unødvendig måte ved å la være å korrigere en åpenbar misforståelse.

Men under dette ligger flere alvorlige spørsmål: Hvorfor velger de en så omstridt person (ikke minst internt i muslimske miljøer) som Faten Mahdi Al-Hussaini for å lage en så naiv film? Hvorfor blir en hijab-jente med kontroversiell fortid synliggjort som positiv og typisk, mens det store flertall av muslimske jenter, de velintegrerte uten hijab, ikke får tilsvarende plass? Mahmoud Farahmand har skrevet klokt om dette, som jo er sakens kjerne, i sin blogg i Nettavisen.

Mahmoud Farahmand: Hijab til hodebry

Kringkastingsrådet har møte om Faten-klagene 14. september. Den debatten må bli todelt. En del om NRKs rolle som PR-agent i en klagestorm mot deres egne programmer. Den andre om valget av nettopp omstridte Faten som hovedperson i en dokumentar. Og kanskje rådet også bør ta en tredje debatt: Om hvorfor NRK skaper splittelse i folket ved å hausse opp mulige konflikter i stedet for å dempe dem. Det kunne de gjort på en svært enkel måte, og svært tidlig ved å gå ut å korrigere ordet "programleder".