hits

desember 2012

Valgår er som fotball-VM!

Til høsten er det stortingsvalg! På samme måte som mannen min alltid gleder seg til fotball-VM gleder jeg meg vilt til valgkampen 2013. Det blir mange flotte TV-opplevelser!

Men betyr det egentlig noe mer enn ren underholdning? Tenketanken Civita har kommet med to rapporter som gjør dette spørsmålet aktuelt. Civita gjør den viktige øvelsen å måle politikk over tid. Og det viser seg at partiene fører en ganske lik politikk.

Mathilde Fasting i Civita

Den ene rapporten handlet om pengebruk i ulike regjeringer, og kom i 2009. Den viste at pengebruken øker uansett om det er borgerlig eller AP-regjering, og det er vanskelig å se forskjeller i velferdspolitikken.

Se rapporten her, som er skrevet av Villeman Vinje: Spiller det noen rolle?

Den andre er helt fersk og handler om hvilke partier som er mest glad i å lage nye regler. Den fikk bred omtale i Dagens Næringsliv lørdag 29. desember.

Les rapporten her, den er skrevet av Mathilde Fasting: Forbud og påbud

Og den viser at SV er gladest i forbud, men på nummer to kommer faktisk Fremskrittspartiet. Men de borgerlige samlet sett er litt flinkere til å ville fjerne lover enn de rødgrønne. Venstre er det mest liberale partiet med færrest nye lovforslag. Hovedinntrykket er likevel liten forskjell på partiene i norsk politikk, også på dette området.

På valgdagen ved forrige stortingsvalg, i 2009, skrev jeg i E24: Hovedlinjen i norsk politikk går fortsatt mellom Ap/SV/Sp og de borgerlige. Der forskjellen er troen på mer statlig styring, eller mindre statlig styring. Det er et enkelt spørsmål de fleste kan ta på magefølelsen. 

Jeg mener fortsatt at de fleste kan ta på magefølelsen om de selv ønsker mer eller mindre statlig styring. Men dersom partiene ikke følger opp sine idealer i praktisk politikk, slik disse Civita-rapportene kan tyde på, hva da? Da hjelper det jo ikke å stemme en gang.

Sånn så Henriette ut da hun parodierte meg.

Nå blir jeg litt lattermild over meg selv. I høst deltok jeg i programmet "Harde fakta" og Henriette Steenstrup i "Torsdag kveld i Nydalen" laget en parodi på meg.

Det var en dame som med sinna skrikestemme slynget ut påstander om hvor mye tåpelig politikerne gjorde før kom med hovedpoenget sitt: "Men hjelper det?! NEEEI!!!".

Gjengen i "Torsdag kveld i Nydalen" traff ganske godt med den der. For det er det jeg tenker i hver eneste valgkamp: "Men hjelper det? Nei!". Og likevel gleder jeg meg, vilt og hemningsløst til alle de morsomme debattene! Omtrent som et mannfolk som raser foran TV-en når spillerne ikke innfrir under fotballkampen.

Om to dager er vi i 2013. Det blir et gøyalt år med masse politikk, harde diskusjoner og mange flotte dueller! Det er ikke sikkert det hjelper, men det blir i hvert fall moro!

Godt nytt år alle sammen, sørg for å overleve nyttårsaften, vi sees i det nye året!

Oslo Ap vil selge Kirkenes til Kina

Oslo AP vil at Kina skal investere i Kirkenes havn. Samtidig som Norges egne pengebinger flyter over. Som Gunnar Stavrum skrev 28. januar:  Arbeiderpartiets finansfraksjon fortjener merkelappen «de innbilt fattige».

Les saken til Gunnar Stavrum: 55 milliarder i skatteøkning

I skrivende stund er Oljefondet på 3 812 milliarder kroner. Det er klokt forvaltet og vi har god grunn til å være stolte av handlingsregelen. MEN, og det er et men: Dersom avkastningen av investeringer innenlands er større enn avkastningen på verdens børser, så er det ikke så lurt å investere alt i utlandet likevel.

Og det er her infrastrukturen kommer inn. Veier, jernbane og havner i Norge. Ikke minst det siste. Nå åpnes nordområdene opp for olje-, gass- og mineralleting. Nordøst-passasjen kan bli den nye, store ferdselsåren. Norge ligger strategisk til med Kirkenes som en enorm mulighet for å bli det nye knutepunktet på vestsiden av passasjen.

Og hva vil Arbeiderpartiet gjøre med det? Investere nok penger i Kirkenes havn, så den kan konkurrere med havna i Murmansk? Nei. Oslo AP har foreslått at kineserne skal investere i Kirkenes havn. Jeg tuller ikke. Lederen i det lokale havnestyre i Kirkenes synes forslaget er bra.

Les saken på NRK.no: Vil ha kinesiske investorer hit

Som vi husker seilte kineserne sitt første forskningsskip Snødragen gjennom nordøstpassasjen i sommer. Skipstrafikken generelt øker i nordområdene. Alle store land sikler etter kontroll. Og i denne situasjonen vil Oslo Ap gi bort vårt største strategiske fortrinn, Kirkenes, til kineserne.

Det er bare helt utrolig. Vi er stinne av penger, men vil gi en fremmed supermakt eierskap i Kirkenes havn. Hadde det ikke vært så skremmende hadde det vært til å le seg ihjel av.

Angrip meg ikke med julegaver

Julegaver er et økonomisk tap, både for den enkelte og samfunnet. Julegaver som fenomen kan ha et sadistisk element. Men før jeg forklarer hvordan og hvorfor starter vi litt mykt, med årets julegaveforskning fra Statens institutt for forbruksforsking, SIFO.

SIFOs rapport "En julegavestudie" kan lastes ned her. Den viser at folk er nokså uenig med seg selv. For eksempel mener hele 78 prosent at det er for mye hysteri og kommersielt jag i jula, men bare 13 prosent mener jula hadde vært bedre uten gaver. Folk har altså et nevrotisk forhold til gaver, i og med at de er både for dem og mot dem på en gang.

En amerikansk økonomiprofessor skrev i 1993 en artikkel om hvor tåpelig julegaver er. Han heter Joel Waldfogel og «The Deadweight Loss of Christmas» gjorde ham berømt over natten. Waldfogels poeng er at hvis man bruker 100 kroner på en gave mottakeren ville brukt høyst 10 kroner på, dersom han hadde valgt den selv, så blir 90 kroner rent tap. Det er altså ikke en økonomisk transaksjon der noen vinner og noen taper, det er derimot tap - tap, derav "deadweight loss". Det ville vært smartere å gi hverandre penger. Eller kutte ut hele gaveprosjektet.

Tallene er trolig verre. For mange er det jo ikke slik at de ville gitt 10 kroner for en gave som koster 100. Nei, de ville gitt 10 kroner for å slippe å få gaven. Hvem har ikke sittet fortvilt en sen julaften, sett på alle tingene og tenkt: Hvor skal jeg gjøre av dem?

Hvis jeg er villig til å gi 10 kroner for å slippe å få enda et keramikkfat inn i huset, så må giveren føle en glede ved gaven som er verdt mer enn min betalingsvilje for å slippe å få den, pluss prisen på gaven, hvis gaven skal ha noen positiv verdi.

Den eneste muligheten for at julegaver er samfunnsøkonomisk lønnsomt er derfor at giverens glede ved å gi noe mottakeren ikke vil ha er enormt stor. Julegaver blir dermed samfunnsøkonomisk lønnsomt kun dersom giverne er sadister, slike som blir glade av at andre blir lei seg.

Som vi ser på grafen over er nettopp giverglede drivkraften bak gaver. Hvis du får en genser fra mor, kjenner hun ekte glede over å endelig igjen å bestemme hva du skal ha på deg. Merk deg dette: En gave er ikke bare en gave. Den er også et angrep på mottakerens frihet.

Jeg bor i en leilighet på 80 kvadrat og begrenset skapplass. Jeg vurderer å leie en ekstra bod hos CityStorage for 1200 kroner måneden. Enhver ny gjenstand er en påkjenning. Gjenstander jeg misliker, men som ikke kan kastes av hensyn til giveren, er et angrep på mitt (forsøksvis) ryddige og hyggelige hjem.

Økonomiprofessor Steinar Strøm anslår i E24 at "dead weight"-tapet på julegaver bare i Norge er hele fem milliarder kroner. Han skriver: I empiriske undersøkelser fra USA fant en at de beste til å kjøpe julegaver var besteforeldre. De ga barnebarna penger slik at de selv kunne kjøpe det de ønsket seg. 

Såpass fornuftig forskning kan vi ikke håpe på her til lands. SIFO etterlyser, som alle forskere med næringsvett, mer forskning. De skriver følgende avsnitt, så ubehjelpelig formulert at det nesten er rørende:

Graden av forpliktelse i gavegiving har stor betydning for vår forståelse av gaveritualets sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser. Da en ikke kan utelukke at graden av forpliktelse som er observert i denne studien kan ha metodiske årsaker, bør studien følges opp av mer kvalitativt orienterte undersøkelser som kan gi dypere innsikt i gavegivingen funksjoner og regler i dagens Norge. (s.10)

Susanne Kaluza hjelper deg å bli kvitt gavene.

Tja, trenger SIFO-forskerne virkelig en "dypere innsikt i gavegivingen funksjoner og regler i dagens Norge?". Jeg synes heller de trenger et norskkurs. Selv trenger jeg en bod på CityStorage og ungene mine trenger penger. GOD JUL!!!

Har du barn og alt for fulle lekekasser? Les Susanne Kaluzas foreldreblogg om hvordan du løser problemet!

PS: Alle grafer er fra den omtalte SIFO-rapporten.

PS2: Hvor har jeg denne setningen fra? "En gave er ikke bare en gave. Den er også et angrep på mottakerens frihet." Er det et ordtak? Har noen sagt det, i tilfelle hvem? Eller har jeg funnet på noe så smart selv? Jeg aner ikke men vil gjerne opplyses, dersom noen av dere vet det!

 

 

 

Øygard ble felt av internett

Innholdet og omfanget av skype- og sms-kontakten ble avgjørende for dommen mot Rune Øygard. Han ble funnet skyldig, "ut over enhver rimelig tvil" som det heter. Ifølge dommen har Øygard og jenta hatt en rekke samleier, og det første skjedde før hun fylte fjorten.

Den nå 17 år gamle jenta var Øygard overlegen på ett eneste område. Moderne kommuniksjonsteknologi. Og det var det som felte ham. Han ble dømt til fire års fengsel og 150 000 kroner i erstatning.

De to var første gang alene sammen da hun var 13 år, fordi hun skulle være hans "Facebook-lærer". Etterhvert lærte hun ham også å kommunisere på skype.

Dommeren gikk gjennom saken og sammenstilte mange små detaljer slik at de framstår i sammenheng. Og skypemeldingene fikk stor plass i dommen. Ikke bare de meldingene som handlet om sex. Men også i de andre som ikke handlet om sex. For faktum var at i en så omfattende kontakt mellom de to, så var det ikke spor av den farsfiguren Øygard har framstilt seg som.Det var ingen oppbyggelig trøst eller gode råd, slik foreldre gir til tenåringer.

Han har beskrevet seg selv som en omsorgsperson for et barn i en vanskelig situasjon. Likevel var ordbruken på Skype slik folk normalt gjør for å bli seksuelt opphisset. Noe han også ble, ifølge skypesamtalene.

Les hva han skrev: Her er de ukjente skype-samtalene

Det er trolig mange feilaktige dommer i sedelighetssaker. Feilene slår i begge retninger, fordi domstolen er henvist til å gjette når det mangler tekniske bevis. Men denne saken er anderledes enn de fleste av disse sakene. Fordi sex-chattingen og sms-aktiviteten foreligger i form av ubestridte dokumenter. Og dermed faller alle de andre små bitene ned i samme mønster.

Øygard framsto sjeldent usympatisk i hovedforhandlingen, ved ikke å innrømme en millimeter mer enn det det er framlagt tekniske bevis for. Hans forklaringer på sms-og skypeordbruken var latterlige. Og han legger skylda på jenta for det som skjedde, fordi han ble "revet med". I dag kalte dommeren hans forklaring på skype-loggen "oppkonstruert, kunstig og ikke troverdig."

Farsfiguren versus skypeloggen ble et bilde som ikke stemte. Vitneutsagnene tolkes i samme retning. Det gjelder særlig de to voksne kvinnene som har hatt forhold til Øygard. Deres beskrivelse av hans pågående og manipulerende oppførsel da de gjorde det slutt, rimet godt med jentas forklaring da hun prøvde å slå opp. Og igjen: Jentas forklaring om også dette underbygges av tekniske bevis fra voldsom sms- og telefonaktivitet fra Rune Øygard.

Slik jeg tolker dommen er "omsorgspersonen" Rune Øygard en rå maktperson som brukte alle mulige manipulerende midler overfor et barn han ville ha sex medDommerne fester full lit til jentas forklaring og ingen tillit til Rune Øygards forklaring.

Rune Øygard anket på stedet. Det kan bli en tung motbakke. Djevelen ligger i detaljene, og dommen var grundig og godt underbygd. Mange små detaljer ble kommentert og konklusjonen var at jenta har snakket sant hele veien.

Tankekorset er at saken kunne sett helt anderledes ut, hvis ikke skype- og sms-loggen hadde eksistert. Hvor mange jenter har ikke blitt trodd i tidligere saker? Bygdedyret var lenge på ordførerens side i denne saken.

I dag ble bygdedyret felt. Av internett.

 

PS om tiltalepunkter: Jeg har tidligere skrevet om tiltalepunktene som mangler og tiltalen som reddet Jens. I og med at Øygard ble dømt er det uten betydning at § 201 ble utelatt, den ville knapt berørt straffeutmålingen. At § 193 ble utelatt har derimot betydning fordi han ble dømt. Men dommeren kommenterte dette og gav uttrykk for at forholdene som § 193 dekker ble hensynstatt ved straffeutmålingen.

Øygard: Tiltalen som reddet Jens

 

Rune og Jens, i bedre tider. Montasje.

I morgen, mandag, faller dommen i saken mot Rune Øygard. Mannen er tiltalt for noe som ikke kan bevises. Derimot har han sluppet tiltale for det han beviselig har gjort.

Tiltalen lyder på samleie med barn under 14 år og samleie med barn mellom 14 og 16. At han sex-chattet med jenta på Skype da hun var 14 år er bevist gjennom datautskrifter. Det skjedde til alt overmål da han satt på ordførerkontoret.

Dersom Øygard hadde vært tiltalt for krenkende atferd (straffelovens § 201) eller misbruk av stillingen som ordfører (straffelovens § 325) så hadde han etter all sannsynlighet blitt dømt. Nå kan han bli fullstendig frikjent.

Bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdal. Montasje.

Han unngikk også tiltale for straffelovens § 193, en paragraf som ellers er et vanlig påheng til tiltaler i incest- og overgrepssaker mot mindreårige. Den lyder (1. ledd):

Den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes med fengsel inntil 6 år.

I og med at den handler om seksuell "omgang" (samleie eller tilsvarende) så blir den bare aktuell dersom retten finner at samleier har funnet sted.

Men det er jo samleier han er tiltalt for. Likevel slapp han unna dette viktige påhenget i § 193, som gjerne brukes i straffeskjerpende retning. Bistandsadvokaten ba, i brevs form til retten, om å få denne paragrafen med . Hun tok det også opp flere ganger under hovedforhandlingene.

Bistandsadvokaten ville også ha inn Jens Stoltenberg som vitne. Retten avviste det, fordi Jens i vitneboksen ville "vidløftiggjøre" saken ytterligere.

På godt norsk: Dommeren syntes det ville føre til for mye halloi. Dessuten ville ikke Jens kunne belyse saken ytterligere. Men dersom § 193 hadde vært med i tiltalen kunne de ikke avvist Jens som vitne like lett.

Øygard brukte jo sitt forhold til Jens Stoltenberg, nettopp som både et lokke- og pressmiddel overfor jenta, ifølge hennes forklaring. Begge de to møtene med Jens er sentrale for å forstå saken.

Jens Stoltenberg slapp å møte i retten, fordi Rune Øygard kun ble tiltalt for samleier, ikke for å ha misbrukt sitt politiske verv til å skaffe seg disse samleiene.

Dommer Torunn Kvisberg. Montasje.

Det er altså ikke mindre enn tre tiltalepunkter som kunne vært med i tiltalen, men som statsadvokaten valgte å ikke ta med.

§ 201 mangler. Dermed kan ikke Øygard dømmes for sex-chatten. Hadde den paragrafen vært med hadde han blitt dømt for chattingen, selv om han blir frifunnet for samleier.

§ 325 mangler, slik at han ikke kan fradømmes ordførerjobben (se Gunnar Stavrums artikkel for forklaring av det forholdet). Det kan bli en hodepine for Vågå kommune.

Og § 193 mangler. Dersom den hadde vært med hadde den vært straffeskjerpende ved en dom. Og for oss som har sittet i retten og hørt partenes forklaringer virker den høyst relevant.

Men det var veldig fint for Arbeiderpartiet at den ble utelatt. For dermed slapp Jens Stoltenberg å gå i vitneboksen og bli dratt ned i Rune Øygards moralske søle.

Les mer om § 193, men da i tilknytning til Ingebrigtsen-saken: Er Ingebrigtsen-sex ulovlig?

Les mer om Vågå-saken og § 201 og § 325: Har bommet på tiltalen

Kommer Jesus på TV i jula?

I serien «Julekongen», NRKs store satsing for barn i adventstiden, er det ikke plass til Jesu fødsel. "Det er tilfeldig", sa kringkastinssjefen til Vårt Land i går.

Andreas Nørstrud. Montasje.

Tilfeldig? Det er langt fra tilfeldig, men et resultat av generell avkristning i den vestlige verden. NRK har, som almennkringkaster, bare tilpasset seg underveis.

I 1989 var vår eldste begynt i barnehage. Der sang vi "O jul med din glede" på juleavslutningen, men bare første og siste vers. Det midterste med "de tre vise menn" kunne ikke synges av hensyn til humanetikerne. En venninne fortalte meg at sønnens lærer unngår ordet "jul". Det kan støte det ene barnet i klassen som tilhører Jehovas vitner. Så læreren sier "mørketidsfesten". Asle Toje forteller i boka "Rødt, hvitt og blått" at danske lærere sier "winter break" i stedet for "juleferie". Ordet juleferie kan støte muslimske barn.

Men hvem er det som har reddet seertallene til TV2 i høst? Jo, Andreas Nørstrud (bildet). Farmen-deltakeren som provoserer med sin gammeltestamentlige kristendom. Han mener sex mellom menn bør straffes med døden og at kvinnen er mannen underlegen. Nørstrud er blitt en snakkis. Folk er provosert og fascinert. Mannen får bunker med frierbrev.

Folk flest er nemlig dypt religiøse. I takt med at landet avkristnes har de begynt å tro på alt fra Märthas engler til romvesener og spøkelser. Eller de bekjenner seg til hjemmesnekret kristen-fundamentalisme a la Andreas Nørstrud.

Darth Vader. Montasje.

Færre og færre vesteuropeere regner seg som kristne. Mens 72 prosent av britene sa de var kristne i 2001, har tallet nå sunket til 59 prosent. Men det betyr ikke at de ikke er religiøse. De seks største religionene i Storbritannia er kristendom, islam, budhisme, sikher, jødedom og hinduisme.

Men vet du hvilken religion som kommer på 7. plass? Star Wars. Ja, du leste riktig. 179 000 briter bekjenner seg til Star Wars - og da som troende, ikke som filmentusiaster. De tror på Luke Skywalker i stedet for på Jesus og de ser djevelen i Darth Vader (bildet). Hvorfor akkurat Star Wars? Jo, fordi kampen mellom det gode og det onde er så godt fortalt i disse filmene. Den kampen går aldri av moten.

Bibelen har like dramatiske fortellinger som Star Wars-universet. Men norske prester er blitt for tannløse formidlere i konkurranse med andre fortellinger. Juleevangeliiet blir fortalt av konsensus-orienterte prester som ikke vil støte noen. Når noe ikke støter, så begeistrer det heller ikke.

Det hadde ikke trengt å være så kjedelig. Tenk deg Herodes som beordrer sine menn til å drepe guttebarn i jakten på Jesus. Foreldrene, lutfattige og livredde, som flykter. Den historien formelig roper på en god TV-produsent.

Jesus. Montasje.

Det burde ikke være vanskelig å lage god TV med religiøse temaer. Tenk deg en reality-serie der sørlandsk kristenungdom krangler med norsksomaliere fra Oslo om svinekjøtt og hijab, mens de stemmer hverandre ut, uke etter uke. Det vil definitivt være mer interessant enn en dannet, økumenisk samtale mellom biskoper og imamer.

Sterke historier, moralsk indre kamp og uenighet mellom mennesker er det som fenger. Det vet den nye kringkastingssjefen, Thor Gjermund Eriksen. Men han er enda mer avhengig av politisk velvilje enn den norske kirke, og da gjelder det å ikke støte noen.

Jesus kommer tilbake. I hvert fall på TV. Men kanskje ikke på NRK. Og Jesus blir ikke alene, han må konkurrere med en kakafoni av religioner, inkludert de hjemmesnekrede enmanns-sektene. De siste blir jo bra TV.

Dette er Eriksens utfordring på religionssiden. Jeg er optimist. Eriksen er en medieproff og vet at moral og livssyn fenger, hvis det formidles godt. Kanskje han klarer å få Jesus tilbake på statskanalen.

Denne saken ble først publisert i avisa Vårt Land, 14.12.12.

.

Reklameforbud virker ikke

Det kan i praksis bli forbudt å reklamere for godteri, søt kjeks og sjokolade. Helsedirektoratet foreslår nemlig at reklame for usunn mat forbys, dersom den apellerer til barn.

Høyres byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland var raskt ute på Twitter med å latterliggjøre forslaget (se bildet).

Forbudet skal altså gjelde barn og unge under 18 år, men hvordan skal man avgrense det? Som Sverre Tom Radøy sa i Dagsnytt18: Hvordan skal dette praktiseres, ved at godterireklame bare tillates i bladet "Vi over 60"? Det som virker på en 17-åring vil virke på voksne også, så i praksis snakker vi reklameforbud.

Det er helt greit. Jeg klarer virkelig ikke hisse meg opp over et reklameforbud, vi har det allerede med alkohol og tobakk. Problemet er at det ikke vil gi noen effekt på folks innkjøp. Fedme er kanskje vårt aller mest alvorlige helseproblem, og gir enorme kostnader for skattebetalerne og lidelse for dem det gjelder. Og så klarer man altså å foreslå det ene tiltaket som ikke virker.

George Gooding på twitter. Skjermdump.

Barnas matinntak er foreldrenes ansvar, slik George Gooding poengterte i tweeten her (se bildet). Hvis ungen hyler etter godteri i butikken er det foreldrenes ansvar å la den hyle, i stedet for å fylle handlevognen med godteri og sjokolade.

Kari Jaqesson skrev i bloggen sin for en tid tilbake: Jeg har til gode å oppleve et veldig overvektig barn som har to normalt aktive, relativt slanke foreldre. 

Det ble et helvetes rabalder etter den bloggposten, og Jaqesson ble beskyldt for å mobbe den familien som var utgangspunkt for bloggposten hennes. Senere har hun gjentatt at det å lære barna å spise mye og feil mat er omsorgssvikt, like mye som å sende dem på skolen uten sokker og stillongs i 20 kuldegrader.

Det er ingenting som provoserer folk så mye som når folk sier sannheten. Overvekt hos barn er et stort medisinsk og sosialt problem for de barna det gjelder. Da er det litt for pinglete å foreslå et reklameforbud. Jeg kommer til å skrive mer om hva som faktisk bør gjøres i en senere bloggpost.

Les saken om reklameforbudet i Nettavisen her

 

Misbrukte Kolberg makten?

Martin Kolberg. Foto: Nettavisen/montasje.

Drammens Tidende skrev torsdag at Martin Kolberg skal ha misbrukt sin makt som politiker. Han skal ha opptrådt truende i en sak som gjaldt datterens angivelige triksing med timelister. Timelistene gjaldt hennes barn, en multihandicappet 25-åring, Martin Kolbergs barnebarn.

Ordfører Helene Justad (Høyre) sa til VG: Kolbergs kontakt med ansatte i kommunen har gått på det psykiske og jeg har vært bekymret for at ansatte måtte sykemelde seg. (...)  Folk har ikke klart å trene, fikk ikke sove og hadde tårer i øynene på jobb.

Ordrfører Helene Justerud fra Høyre.

Fredag kom nye avsløringer i Drammens Tidende. Flere navngitte ansatte fortalte hva Martin Kolberg rent faktisk hadde sagt, utsagn som må karakteriseres som trusler om gjengjeldelse dersom stedatteren ikke fikk gjennom sine krav.

Les saken: "Vet du ikke hvem jeg er?"

Men i tillegg knytter avisa Martin Kolberg til politiske vedtak som handler om den ordningen hans stedatter kan ha misbrukt.

Ordningen heter BPA, brukerstyrt personlig assistanse, og er en uunnværlig ordning for funksjonshemmede når den brukes riktig. Ordningen koster kommunen seks millioner kroner i året kun for Kolbergs (ste)barnebarn, og administreres av hans stedatter. Og hun er nå altså under etterforskning for å ha misbrukt den.

Familien engasjerte seg sterkt i å få ordningen utvidet i 2002, til tross for at regelen var at kun brukere som administrerte ordningen selv kunne få den. I praksis betyr det at sterkt mentalt tilbakestående ikke kan få ordningen, mens mentalt oppegående men fysisk funksjonshemmede kan få ordningen. Kolbergs familie vant fram, slik at barnebarnet fikk en slik ordning til tross for at den måtte administreres av moren.

På det tidspunktet var det en svært komplisert situasjon. Man gjorde det for å få ro, sier kommunalsjef Bjørn Harry Støle. Vedtaket kostet en ektra bevilgning på halvannen millionSammenholdt med andre ansattes uttalelser om press og utidig innblanding fra Martin Kolberg fra mange år tilbake, ser ikke dette bra ut.

Timetallet i BPA-ordningen for barnebarnet ble gradvis utvidet slik at den nå 25-årige kvinnen får hjelp fra personlige assistenter 303 timer i uka. En uke har 168 timer. Det er altså to assistenter til stede store deler av døgnet. Det sier seg selv at politikerne har vanskelige avveininger knyttet til denne 25-årige kvinnens behov, satt opp mot andre brukere i kommunen.

I 2010 ble det iverksatt etterforskning mot Kolbergs datter. Drammens Tidende skriver: Ifølge anmeldelsen skal personer med nær tilknytning til arbeidslederen gjentatte ganger ha fått lønn uten å ha jobbet. Også ansatte skal ha blitt tilgodesett med timer uten å ha vært på jobb. I tillegg mener Lier kommune det er grunn til å tro at ansatte, som har fått betalt for fiktive timer, har måttet betale dette tilbake til arbeidslederen (altså Kolbergs datter, 25-åringens mor). Det skal blant annet ha skjedd da kvinnen fikk fartsbot. 

Våren 2011 var det uvanlig uenighet mellom regjering og storting. Det gjaldt nettopp BPA, og Martin Kolberg var sterkt engasjert i saken. Det ble en åpen strid mellom Aps stortingsgruppe og daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

 

Gro i sin tid som statsminister.

Helseministeren ønsket ikke å gi alle funksjonshemmede rett til BPA. Men et flertall i stortingsgruppen, anført av fungerende parlamentarisk leder Martin Kolberg, fikk endret Strøm-Erichsens forslag til vedtak.

Å være mektig politiker og fortvilet pårørende samtidig gir en rekke vanskelige, moralske valg, enten det gjelder psykisk sykdom, alvorlig somatisk sykdom eller multihandicap, som i Kolbergs tilfellse. Gro Harlem Brundtland opplevde tøffe dilemmaer da sønnen Jørgen ble alvorlig psykisk syk.

«Hun så mange av psykiatriens problemer og behovene for ny satsing og reform. Men som statsminister var det ikke lett, ja omtrent umulig, å skjære gjennom på grunn av risikoen for å bli anklaget for å eksponere egeninteresse,» skrev Olav Brundtland i boka "Gift med Gro" i 1996.

Gro  misbrukte aldri sin makt for å sikre sønnen bedre behandling. Det står det enorm respekt av. Vi vet enda ikke hva som blir konklusjonen i saken om Martin Kolberg.

 

 

 

 

Sex-fiksert nordlending i Fylkestinget

May Valle, Venstre, Nordland.

Denne bloggposten burde vært skrevet av Mads Hansen ettersom han er morsommere enn meg. Men han har sviktet sin oppgave som humorist og skriver bare om fotball i dag, ikke om sex.

Det er synd. Alle som trenger noe å le av må lese saken om May Valle (Venstre) som anklager Odd Eriksen (Arbeiderpartiet) for uheldige holdninger til det annet kjønn. Eriksen har nemlig skrytt på seg intim kontakt med samtlige kvinner på fylkestinget.

Les saken i Nettavisen: Vår øverste politiker fortalte om intim kontakt med samtlige kvinner på fylkestinget

Jeg har ingen problemer med å tenke meg at Odd Eriksen har sagt noe sånt. Men hva gjør man når folk sier noe dumt? Når de tror de er innmari morsomme, og ler høyt av sine egne vitser? Man overser det og begynner å snakke om noe annet. Unntatt hvis man er kvinnelig fylkespolitiker, da gjør man et stort nummer det. Og helst veldig lenge etterpå, i grav alvor, fra talerstolen.

Odd Eriksen, Arbeiderpartiet, Nordland.

Jeg kan si at mange snakker om temaet, men ingen vil stå frem, sa May Valle senere til pressenOg "temaet" som mange snakker om, men som ingen vil "stå frem" med, er altså det hun oppfatter som trakasserende prat. Stakkars oss kvinner, vi tør ikke stå frem med at vi synes noen menn av og til sier tåpelige ting!

Menn har dårlig humor. Kvinner på sin side er blottet for humor. Og noen må snart få lagt ned fylkeskommunen.

Siste: Eriksen er intervjuet i VG. "Har du hatt intim kontakt med samtlige damer i fylkestinget?", spør VG. "(...) Det er 53 representanter i fylkestinget og halvparten er damer", svarer Eriksen. "Jeg har altfor stor respekt for de til å svare på det. (...). Uansett hva svaret blir, så blir det feil", svarer Eriksen.

Nei Eriksen, det er ikke sånn at uansett hva svaret blir, så blir det feil. Du kunne for eksempel svart: "Nei, det har jeg ikke, jeg spøkte da jeg sa det." Det hadde vært et helt riktig svar. Er det mer du lurer på, så bare ring.

 

Er Ingebrigtsen-sex ulovlig?

Advokat Sjak R. Haaheim tror riksadvokaten vil beordre etterforskning mot Roger Ingebrigtsen, fordi saken kan falle inn under § 193 i straffeloven.

17 år er som kjent over den seksuelle lavalder. Det har ikke vært brukt vold eller trusler i denne seksuelle relasjonen, så langt vi vet foreløpig. Da gjenstår altså § 193 som mulig lovbrudd.

Advokaten og krim-forfatteren Anne Holt var raskt ute på twitter med følgende erklæring:

To advokater, begge utenfor saken, er altså rivende uenige. Så hvordan lyder paragrafen?

§ 193. Den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes med fengsel inntil 6 år. På samme måte straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming.

Allerede i selve lovteksten ser vi henvisningen til psykisk lidelse og psykisk utviklingshemming, det viser at lovgiver har ganske drøye tilfeller av utnyttelse i tankene.

Når har denne paragrafen vært brukt? Oftest som et "påheng" på svært alvorlige tiltaler som gjelder pedofili og incest. Men den har også vært brukt på folk som misbruker yrket sitt.

En kjørelærer hadde planmessig og systematisk fått kvinnelige elever til å kjøre ut på avsidesliggende veier, og deretter forsøkt å ha sex med dem. Samtlige instanser mente lærer - elev forholdet kvalifiserte for anvendelse av § 193. Han hadde brukt stillingen som kjørelærer til å utnytte elevene. Det var et skjerpende moment at kjørelæreren hadde brukt makt, riktignok i så begrenset utstrekning at det ikke kvalifiserte for voldekt.

Hvis jurister lurer på hva en lov egentlig sier, går de gjerne til det som kalles forarbeidene. I en Odelstingsproposisjon sies dette om paragrafen:

«Generelt vil det regnes som misbruk dersom gjerningspersonen på en utilbørlig måte utnytter sitt overmaktsforhold til å skaffe seg seksuell omgang med fornærmede, f.eks. som dennes lege, psykolog eller støttekontakt. Relevante faktorer ved vurderingen vil være partenes alder, erfaring og opptreden, herunder hvilken overlegen posisjon dette har satt gjerningspersonen i overfor fornærmede. Herav følger at ikke alle forhold mellom personer hvor den ene part står i et overordningsforhold til den andre omfattes. Situasjonen vil kunne stille seg annerledes dersom partene uavhengig av den enes overmaktsforhold, har seksuell omgang, f.eks. som følge av at det utvikler seg et alminnelig kjærlighetsforhold» (understrekningene her er mine, ikke lovtekstens).

Det holder altså ikke at vedkommende rent faktisk står i en maktposisjon overfor fornærmede. Vedkommende må på en utilbørlig måte utnytte posisjonen for å skaffe seg sex.

Så gjenstår spørsmålet: Er denne paragrafen relevant for saken rundt Roger Ingebrigtsen? Det vil i hvert fall være en uvanlig bruk av paragrafen dersom han blir tiltalt etter denne bestemmelsen. Det betyr jo ikke at det er umulig.

Les Gunnar Stavrum: En politisk henrettelse

Etter at både Roger Ingebrigtsen og kvinnen det gjelder har trukket seg fra nominasjonslisten til Troms Arbeiderparti har saken fått de proporsjoner den bør ha, nemlig at hun må vurdere om hun skal politianmelde. Eventuelt om Arbeiderpartiet skal politianmelde, etter enighet med henne.

Rettslig er i så fall dette trolig en motbakke, kanskje særlig fordi det har gått så lang tid at bevis (f.eks om alkohol) er vanskelig å spa opp. Men at noe er motbakke betyr neppe at det er umulig. Et samlet politisk Norge vil i så fall følge saken med interesse. Slike saker finnes nemlig i alle partier.

PS til jurister: Saken om kjørelæreren er hentet fra Rt. 2001 s. 1039. Forarbeidene til loven er (Ot.prp. nr. 28 (1999-2000) s. 113).

 

 

 

 

Sex i AP: Ingen søndagsskole

Er det noen som tror at den nå 25-årige kvinnen som hadde en seksuell relasjon med Roger Ingebrigtsen plutselig og helt på egen hånd bestemte seg for å bringe saken inn på statsministerens kontor? Dette er Arbeiderpartiet på sitt verste. Makt- og renkespill fra ende til annen.

Ingebrigtsen-saken er en drittpakke fra AUF-gjengen i AP mot Roger Ingebrigtsen. Men før man kaster dritt bør man sjekke vindretningen, så ikke dritten blåser tilbake i fjeset på den som kaster.

Det handler om en 17-åring, godt over den seksuelle lavalder altså, som hadde et forhold til 37 år gamle Ingebrigtsten i 2004. Det har vært mumlet om straffelovens paragraf 193, men dersom den er relevant må det komme fram forhold av langt grovere karakter.

"Det er ingenting i saken som gjør at vi ikke kan etterkomme hennes ønske om ikke å politianmelde dette," sa Raymond Johansen i Dagsrevyen. Neivel, men hvorfor må da Ingebrigsten trekke seg fra alle verv? Kanskje det rett og slett er en overreaksjon fra AP-ledelsen?

Kvinnen ringte Tonje Brenna på statsministerens kontor, en jevnaldrende altså, som på sin side er samboer med Martin Henriksen, som er motkandidaten til Roger Ingebrigtsen i nominasjonsstriden i Troms. Noen mente å skade Roger Ingebrigtsen. Men de endte opp med å skade Tonje Brenna og Martin Henriksen, fordi det kan se ut som dette er deres verk. Det tror jeg ikke det er. Men Henriksen har trolig noen venner med veldig dårlig dømmekraft.

Saken stinker. Kvinnen er fortsatt aktiv i AUF, går ut med dette nå, men vil ikke at AP skal forfølge saken, ei heller at den skal politianmeldes. Da gjenstår spørsmålet: Hvorfor ringte hun Tonje Brenna om den i det hele tatt? Saken er jo vitterlig åtte år gammel?

«Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole» sa Haakon Lie, partiets legendariske partisekretær fra 1945 til 1969. Nominasjonsstridene i AP er visst ikke som i andre partier. Her graver man opp åtte år gamle drittsaker, saker som skulle vært behandlet der og da.

For visst er det ekkelt når maktpersoner benytter sin stilling til å få seg lammekjøtt. Men å trekke det fram for å skade de samme menneskene åtte år etterpå, er like ekkelt. Derfor skader denne saken Arbeiderpartiet kraftig.

De som reagerer sterkt på at politikere har sex med unge tillitsvalgte, reagerer med forakt på Roger Ingebrigtsen som person. De som synes at sex mellom disse to er helt greit, reagerer med avsky på maktspillet Ingebrigtsen blir utsatt for. Tap og tap altså. Uansett hvilket utgangspunkt man har så fremstår Arbeiderpartiet som et ekkelt parti.

 

Sjefen kan forby Facebook

 

Lindorff har gjort det. Namsos kommune har gjort det. Nordlandssykehuset i Bodø har gjort det. Stengt Facebook i arbeidstiden, enten ved et generelt forbud eller ved teknisk å stenge tilgangen.

Kontorlandskap. Montasje.

Det er stadig konflikter i arbeidslivet knyttet til hva ansatte skriver på Facebook. For eksempel sa en professor nylig opp i protest fordi han ble mobbet på Facebook av en kollega. Men disse sakene er knyttet til hva folk skriver på fritiden på Facebook. Det er altså ytringene, ikke tidsbruken som står i fokus.

Men hva med Facebook i arbeidstida, sånn generelt?

Avbrekk på grunn av sosiale medier koster arbeidslivet syv ganger mer enn medarbeidernes røykepauser, ifølge Aftenposten. Og hvert digitale avbrekk, som å bare "kikke på" en facebook-melding som plinger inn på mobilen, den tar gjennomsnittlig 23 minutter, fordi vi begynner å surfe rundt på alt mulig annet artig også.

Våren 2011 ble det skrevet en masteroppgave av Sevian Stenvig på juridisk fakultet i Bergen om dette temaet. "Sosiale medier i arbeidsforhold" heter den, og konkluderte med at arbeidsgiver har full rett til å nekte folk Facebook i arbeidstiden.

Facebook-nekt kan begrunnes både i (ineffektiv) tidsbruk og i datasikkerhet. Mange bedrifter har allerede en generell regel (gitt i personalhåndbok, dataavtale eller arbeidsreglement) om at man ikke kan surfe på "useriøse nettsteder" - les porno - i arbeidstiden eller med bedriftens utstyr.

Montasje

Det glemte en bekjent av meg da han pornosurfet på hotellrommet om kvelden, på jobbreise med jobbens pc. Han fikk sparken, men med to års lønn som plaster på såret.

Sånt kan skje når bedriften både er fast bestemt på å etteleve sine regler om datasikkerhet og samtidig er stinn av penger. Mannen var på direktørnivå og alle parter ønsker å dysse ned saken. Han hadde vanvittig flaks midt i uflaksen.

Pornosurfing var også tema i dom fra 2003, da en daglig leder i et IT-selskap fikk avskjed for å ha sendt og mottatt mail med pornografiske vedlegg. Retten kom til at avskjed var for strengt, selv om porno-mailene var et alvorlig pliktbrudd, særlig for en som hadde en så betrodd stilling som daglig leder.

Men det mest interessante med denne dommen er at retten understreker at porno eller ikke porno - all bruk av datasystemene som ikke er jobbrelatert er å utsette systemene for unødvendig risiko. Den samme dommen kan altså brukes til å forby såvel  Facebook som rosablogger og fluefiskeblogger i arbeidstida. Å lese sånt er ikke bare er å snike seg unna arbeidet, men også å utsette jobbens IT-systemer for unødig risiko.

Så etter å ha lest denne bloggen (i arbeidstida?!) så har du kanskje funnet ut at du har det ganske bra på jobben? Hvis internett-tilgangen er fri på jobben din, og du sneier innom Facebook i tide og utide, er du heldig. Ikke misbruk den tilliten.

PS for jurister: Dommen fra IT-bedriften er LB 2003/9695

PS til journalister: Ja, jeg vet at noen har Facebook som et viktig arbeidsverktøy. Dere, for eksempel. Men det er tross alt ganske få yrker hvor det er tilfelle.